Hamsuns "Mysterier" (1892)

"Ifjor midt på sommeren ble en liten norsk kystby skueplassen for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant igjen like plutselig som han hadde kommet."


Slik starter Knut Hamsuns roman Mysterier, "den vanskelige andreboka" som han ga ut to år etter gjennombruddet med Sult. De første setningene er som et superkort resymè av boka - det er alt det rare Nagel sier, tenker og gjør den handler om. Nagel ankommer den lille kystbyen i gul dress, flere kofferter og ei fiolinkasse (fylt av skittentøy, slett ingen fiolin - han har den med for at han skal se flott og mystisk ut). Han vil oberveres når han kommer, og blir det, byens beboere er straks interessert; spekulasjonene går om hvem han er og hvilket ærend han har.

Nagel slår seg til på et vertshus, lommeboka er full av sedler og han har tilsynelatende ingen forpliktelser eller ansvar for andre enn seg sjøl. Dagene fyller han med lange turer i skogen eller i byen der han betrakter og undrer seg over menneskene rundt seg. Han kan gjøre krumspring eller komme med merkelige uttalelser for å få oppmerksomhet eller for å se hvordan folk reagerer. Han kommer lett i snakk med byens innbyggere, som prøver å fritte ham ut om hans forehavender; men han holder seg mystisk - sjøl om han i stor grad styres av innskytelser, drømmer og følelsesstemninger, som han gjerne beskriver inngående for tilhørerne. Han blir kjent med stedets doktor, med sorenskriveren, adjunkten, studenten, og ikke minst frøken Kielland. Skjønnheten Dagny Kiellands forlovelse annonseres den dagen Nagel ankommer byen, fotvilelsen over dette utløser en ung manns selvmord (eller var det det?), og også Nagel faller pladask for den unge damen, noe som nesten river ham i stykker. Den fattige og unnselige Herr Grøgaard, på folkemunne kalt Minutten, er likevel den som fengsler Nagel mest. Han er "bytullingen", klovnen, snill som dagen er lang og bøyd under latter og kommentarer fra byens bedre borgere. Nagel forsvarer Minutten og gjør seg kjent med ham, utfordrer og belønner ham, alt mens han undrer seg over hans totale ærlighet og renhet - han er så "pur" at Nagel til slutt mistenker ham for å skjule noe. 

Nagel lar seg rive med av følelser, plutselige tanker og syner, han drømmer voldsomt og holder lange enetaler for seg sjøl, han framstår som en plaget sjel, men er også fylt av livslyst. Nagel føler seg fremmedgjort i sin tid - og beskriver seg selv som "tilværelsens utlending". Romanen har blitt tolka som alt fra en krimgåte til et identitetsdrama og et psykologisk studie, og ble sett på som moderne og annerledes da den kom ut i 1892. Jeg synes boka er god, den er interessant, merkelig, tidvis litt tung, men også veldig morsom. Nagel - "tilværelsens utlending", gjorde stort inntrykk.

Anbefales!


Sissel

Vigdis Hjort: Leve posthornet! 2012

Leve posthornet! Som en liten revelje i skogen av bøker fra i fjor, et muntert trompetsignal i rekkene! Denne boka fikk meg i godt humør, denne boka underholdt meg og gjorde meg klokere, en feelgood-bok om EU’s 3. postdirektiv, tenk intet mindre.

Leve Posthornet er en samtidsroman, spennende som en triller mot slutten, selv om utfallet av Arbeiderpartiets landsmøte er kjent for mange av oss når det gjelder postdirektivet. Men allikevel lar jeg meg rive med, dette er godt fortalt og troverdig skildra. Dette er norsk samtid, med en liten dæsj Søren Kierkegaard og Ellinors utviklingshistorie mot engasjement og mening.

Hovedpersonen Ellinor er kommunikasjonsrådgiver med det tilsynelatende håpløse oppdrag å få norske postansatte til å selge budskapet sitt om hva EU’s tredje postdirektiv ville kunne føre til. Ellinor møter en virkelighet hun knapt har språk for i sin verden og møtet med de postansatte endrer henne, ikke hun dem. Det blir starten på en prosess, politisk og personlig. Spennende om språk og sannhet, du må bare lese sjøl! Lettlest og som sagt til å bli klokere av!

I disse dager trer EU’s vikardirektiv i kraft. Hva slags historier får vi da å fortelle?

Leve posthornet! er nominert til Ungdommen kritikerpris 2013.

　

Astrid