Asfalten skar gjennom landet som et
arr, et langt og nattsvart brannsår.
Ennå sitret ikke luften, sjåføren visste at det ikke var lenge igjen:
Det sviende lyset, hete flimmeret langt der fremme, hvor den blå himmelen var
kommet ned på jorden.
Sjåføren så på guttungen.
Han så ut som en rømling.
Han så ut som en rømling.
Slik starter
John Harts kriminalroman, en prolog som fortelles med levende bilder som i en
film, jeg sitter i bussen og ser, den tynne mørkøyde vakre gutten, den fargede
mannen med en slitt bibel, tatoverte tenåringer og selgertypen med glattslikket
hår og skrukkete dress som ser for mye på den vakre mørkøyde gutten. – Vi er i North-Carolina, i Sør-statene og i
et landskap med «døde» byer, løsarbeidere og fattigdom, et samfunn som på mange
måter er i oppløsning. Jeg får
assosiasjoner til Lars von Triers Dogville,
og Quentin Tarantinos Django unchained,
forfallet og de mørke understrømmene på den ene siden og moralismen på den
andre. Skjønt idealisme er så mangt. Ku Klux Klan ble ”født” i nabostaten Tennesse. Urinnvånerne i dette strøket av USA var
cherokee-indianere, ennå lever rester av gammel indiansk tankegods i
folkedypet, noe som har en viss betydning i historien.
Den unge gutten
Johnny hadde en tvillingsøster, Allyssa.
En dag forsvant hun bare, på veg hjem fra biblioteket, Johnnys kamerat
så henne bli dratt inn i en bil. Så gikk
alt i oppløsning, far reiser sin veg og mor går i oppløsning, Johnny er
hjelpeløs tilskuer og sliter med sin egen sorg.
Han skulker stadig skolen, leter etter søsteren, forsøker å finne ut hva
som er hendt. Når fortellingen starter
har Allyssa vært borte et år. Det var
førstebetjent Clyde Lafayette Hunt som hadde saken, han plages av vonde drømmer
og greier ikke slippe saken, men kommer heller ikke videre. Så forsvinner ei ny jente. Johnny kommer i kontakt med mørke miljøer,
oppsøker hus han ikke burde oppsøke og handlingen setter fart. Spennende og
actionfylt, og overraskende. Det viser
seg at mye ikke er som det ser ut som i første omgang, og helt til slutt tar
det nesten litt vel mye av det gode med forunderlige forklaringer, men det
holder allikevel for meg. En god og
spennende fortelling!
Sørstatskrim
er en genre som kanskje helst anvendes i omtale av film, men duger også for
bøker. Historier med halvråttent lauv og
alt for røde solnedganger, og gode miljøskildringene, krimhistorier som
forankres i en sosial virkelighet.
James Lee
Bruke er en annen forfatter i genren som også kan anbefales, språket hans er
preget av rike metaforer og fortellingene hans har også sitt utspring i landskapet
mellom de store elvene sør i USA, fra sumpene i geografien og i
menneskesinnet. Ny bok nå i 2013 er Creole Belle, og fra i fjor Glassregnbuen.
6.september 2013
Astrid
Astrid
