tag:blogger.com,1999:blog-31245075957018226702024-02-20T20:10:43.746+01:00Mathea B sin bloggTanker og innfall om litteratur fra Øyer folkebibliotek.Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.comBlogger42125tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-75849314877398249142014-12-04T09:51:00.005+01:002014-12-04T09:51:48.022+01:00Ruth Lillegraven – Manilahallen (2014)<span lang="NO-BOK"><div align="LEFT" dir="LTR">
For et par uker siden var Tiden forlag innom Norli der jeg jobber. Det kommer ofte folk fra forskjellige forlag for å fortelle om, og reklamere for «sine» bøker. En av disse bøkene han fra Tiden forlag ville løfte fram var Manilahallen. 'Det er en diktbok' sa han, og da begynte interessen å falle. Jeg har nemlig aldri lest noen diktbøker, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. 'Det handler om en dame som var innlagt på Modum bad for anoreksi' fortsetter han. Hmm... Det er jo et interessant tema. 'Det er en biografi om Birgit og du kan lese den som en vanlig roman'. Okei da, tenker jeg, jeg er solgt -jeg gir den en sjanse.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Jeg begynte på boka i dag tidlig og ble ferdig med den i æfta. Boka er oppdelt i vers som om den inneholder mange dikt, verselinjene er korte og det er noen gjentakelser.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Boka starter med at Birgit og «du» (jeg tror det er mannen hennes) ser på et videoopptak av at hun ble intervjua av NRK når hun var i 30årene om anoreksi. Jeg tror det er fra etter at hun var innlagt på Modum bad, men hun ser fortsatt veldig syk ut. 'Og no', sier «du», 'ser du frisk ut, ser du frisk ut og er så sjuk'.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Hele boka handler om livet til Birgit, fra hun var liten jente til hun er en eldre dame. Vi blir kjent med henne og følger henne gjennom livet hennes. De gode, men også dårlige oppvekstårene, den vanskelige ungdomstiden, tiden hun blir voksen så altfor fort, de vanskelige årene med sykdommen og hvordan det går med henne etter det.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Den er fin og sterk! Selvfølgelig er det annerledes å lese enn en roman. Men hvis du er redd for diktformen glemmer du den fort. Jeg ble grepet av historien, og klarte nesten ikke slutte å lese.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Jeg anbefaler den på det varmeste!</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Elisabeth</div>
</span>Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-60338292048620340002014-11-19T18:56:00.003+01:002014-11-19T18:56:47.398+01:00Jan Roar Leikvoll: Songfuglen (2013)<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Verdana","sans-serif"; font-size: 12pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">I denne boka foregår handlinga i en navnløs by
hvor det bor bare kvinner og barn, det er forbudt for menn. Mennene er forvist
til skogen hvor de lever som villdyr.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Verdana","sans-serif"; font-size: 12pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">I byen vokser Jakoba opp, han er en gutt forkledd
som jente. Her lever han trygt beskyttet av mor og tante. Så dør tante, og
etter hvert skjer den uunngåelige endringen fra barn til ungdom i Jakobas
kropp. Det blir vanskeligere å holde hemmeligheten skjult og livet blir farlig
og utrygt for Jakoba. Han har en uvanlig vakker sangstemme. Han får
sangundervisning og kan se en trygg framtid som sanger i møte; mor sier det er
deres sjanse. Samtidig opplever han det sterke i forelskelsen til Tikva,
tjenestejenta til sanglæreren. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Verdana","sans-serif"; font-size: 12pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Boka har en nerve av motstridende følelser;
dysterhet, angst, grusomhet, det sarte, vakre og gode, samtidig med dragningen
mot og frykten for det farlige.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Verdana","sans-serif"; font-size: 12pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Bokas framside viser store trestammer i vage
gråtoner som kontrast til de kobberfargede, snirklete og sarte bokstavene på
tittelen. En sangfugl sitter og hviler på en av bokstavene som en del av
tittelen. For meg er framsida beskrivende for hva boka inneholder av kontraster
og nyanser. Fugler er dessuten et gjennomgående tema. Boka har språkform av
poetisk prosa, samtidig som formuleringen er kort og konsis. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Verdana","sans-serif"; font-size: 12pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">For meg var lett å bli berørt av Jakobas liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Verdana","sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Verdana","sans-serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Turid<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<span style="font-family: "Segoe Print"; font-size: 14pt;"><div class="MsoNormal">
</div>
<o:p><div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Times New Roman; font-size: small;">
</span></div>
</o:p><div class="MsoNormal">
</div>
</span><div class="MsoNormal">
</div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-12848421678333398022014-10-15T18:18:00.001+02:002014-10-15T18:26:00.607+02:00Mot nordavinden av Daniel Glattauer<span lang="NO-BOK"><span lang="NO-BOK"><span style="font-family: Calibri; font-size: small;"><span style="font-family: Calibri; font-size: small;"><em>Mot nordavinden</em> av sveitsiske Daniel Glattauer er en bok om to mennesker som helt tilfeldig kommer i kontakt med hverandre på e-post. Emmi prøver å si opp et abonnement på et ukeblad, men en tastefeil i e-postadressefeltet gjør at e-posten ikke ender opp hos bladleverandøren, men i innboksen til Leo. Dette er starten på en intens e-post utveksling mellom to mennesker som aldri har møtt hverandre før. Det utvikler seg raskt til en personlig og intim dialog. Emmi og Leo fokuserer mer på strømmen av e-poster til hverandre, og mindre på hva som skjer rundt dem i det fysiske liv. De bygger opp et friskt og annerledes vennskap gjennom e-postene. Men er det et virkelig vennskap, eller eksisterer det bare online? Og er det et vennskap eller et forhold? Vittige, sprudlende og herlig frekke kommentarer mailes mellom Emmi og Leo. Og ikke minst er det flørting på høyt nivå - i skriftlig form! For boka består kun av e-poster sendt mellom de to hovedpersonene. Litt uvant å lese en bok som består av kun e-postutvekslinger, men etter noen sider ble jeg vant med det, og jeg ble raskt oppslukt av måten de kommuniserer på, og hvor god tone de får seg imellom. Vi får også innblikk i to menneskers forventninger til hverandre, om bekymring, skuffelse , irritasjon og ikke minst nysgjerrighet. </span></span></span></span><div align="LEFT" dir="LTR">
<div align="LEFT" dir="LTR">
<span lang="NO-BOK"><span lang="NO-BOK"><span style="font-family: Calibri; font-size: small;"><span style="font-family: Calibri; font-size: small;">Denne boka inneholder alt et forhold i den fysiske verdenen også som regel inneholder, og er en spennende og romantisk digital kjærlighetshistorie - som anbefales!</span></span></span></span><br />
</div>
<div align="LEFT" dir="LTR">
<div align="LEFT" dir="LTR">
<span lang="NO-BOK"><span lang="NO-BOK"><span style="font-family: Calibri; font-size: small;"><span style="font-family: Calibri; font-size: small;">Bente Lise </span></span></span></span></div>
</div>
</div>
<span lang="NO-BOK"><span lang="NO-BOK"><span style="font-family: Calibri; font-size: small;"><span style="font-family: Calibri; font-size: small;">
</span></span></span><span style="font-family: Calibri; font-size: small;"><span style="font-family: Calibri; font-size: small;"></span></span></span><br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
<span lang="NO-BOK"></span> </div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-6282495177543207692014-08-08T15:17:00.000+02:002014-08-08T15:25:46.127+02:00Marsfioler av Philip KerrJeg kom tilfeldig over Philip Kerrs Berlin-noir-triologi mens jeg lette etter noe helt annet. Men med første gang jeg leste de første linjene bak på boka, var jeg solgt. Det var den første boka i triologien, <em>Marsfioler.</em><br />
<em></em><br />
Handlingen tar til i Berlin i 1936. Vi møter krigsveteranen og ekspolitimannen Bernhard "Bernie" Günter. Før han forlot KRIPO (kriminalpolitiet) hadde Bernie et rykte som en ærlig og hardtarbeidende etterforsker. Men med nazistenes inntog, var det ikke rom for menn som ham. I motsetning til en del andre kollegaer, valgte Bernie å selv spasere ut av politiets rekker før han ble kastet ut (uten pensjon).<br />
<br />
Nå er han privatdetektiv.<br />
<br />
En dag blir Bernie bedt om å komme til residensen til en rik og hemmelighetsfull industrialist. Mannens datter og svigersønn er blitt funnet drept og brent i ektesengen. Safen der de oppbevarte et verdifullt klenodium er tømt for innholdet. Men til Bernies overraskelse vil ikke industrimagnaten at Bernie skal etterforske mordene. I stedt vil oppdragsgiveren at Günter skal finne gjenstanden. Selve etterforskningen av drapene er overlatt til politiet, der Günter er forhatt av mange av sine tidligere kollegaer for sine anti-nazistiske holdninger.<br />
<br />
Det går ikke lang tid før Günter trosse klientens ønsker og etterforsker mordbrannen.<br />
<br />
Bernie er en kynisk, rappkjefta og lojal mann. Hans rappkjeftethet og moralske ryggrad gjør ham forfriskende i et samfunn der nazismen har et sterkt grep om maktinstitusjonene.<br />
<br />
Det er så mange gode elementer i <em>Marsfioler </em>at det er vanskelig å vite hvor man skal starte. Spenningen er ulidelig, replikkene lattervekkende og oppfinnsomme, karakterene levende, referansene og beskrivelsene imponerende og slutten fantastisk. Det beste er likevel researchen. Her er virkelige personer, deres gjøren og laden flettet inn i plottet på en måte som jeg ikke har sett siden Robert Harris' <em>Imperium </em>og<em> Lustrum!</em><br />
<em></em><br />
Enhver litteraturelsker skylder seg selv å lese triologien. Marsfioler er en fantastisk god start.<br />
<br />
Mohammed<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-60263794310480022892014-07-18T12:53:00.002+02:002014-07-18T12:53:15.983+02:00Yvette Manessis Corporon: Når sypressene hvisker (2014)<span lang="NO-BOK"><div align="LEFT" dir="LTR">
Jeg jobber i en bokhandel, og der er vi så heldige at vi stadig vekk mottar leseksemplarer av bøker som skal komme. Når sypressene hvisker er en slik bok. Jeg vet ikke når den kommer ut, men bak på vaskeseddelen står det «årets sommerbok» så jeg regner med at den er rett rundt hjørnet. Og det er virkelig en sommerbok!</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Vi befinner oss på Erikousa, en liten gresk øy og det er sommer.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Det starter med et tilbakeblikk til da Daphne var et barn og er på besøk hos bestemoren sin, Yia-yia (som betyr bestemor på gresk). Daphne pleier å tilbringe somrene sine hos bestemoren på Erikousa. Hennes foreldre flyttet til USA før hun ble født og de driver et gresk gatekjøkken der. Daphne elsker sin bestemor og hun elsker å være med henne. Ingenting er som å være i Hellas på sommeren. Der kan hun være seg selv, ingen ser rart på henne eller maser på henne. Daphne tilbringer dagene med å svømme i havet, utforske øya og være med bestemoren på hennes gjøremål – og å høre på hennes historier om greske legender og om øyas magi. En av disse historiene handler om legenden om sypresshviskenen. Yia yia har fortalt den mange ganger til Daphne, et hemmelig språk som sypressene hvisket på hverandre til – og hvis man bare klarte å lytte til den vil man få høre sannheten og få svar på livets mysterier. Daphne prøver og prøver, men hun hører den aldri.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Nå er Daphne igjen tilbake på Erikousa. Hun er voksen og har en datter. Hun har ikke fått besøkt bestemoren sin på mange år, men endelig er hun tilbake. Daphne har opplevd mye vondt de siste årene. Først mistet hun mannen sin i en bilulykke og like etterpå ble foreldrene drept under et ran i deres greske gatekjøkken. Daphne har jobbet målrettet for å starte sin egen gourmetrestaurant i New York med lange dager og mye jobb. Hun har hatt dårlig samvittighet for å ikke har vært nok med datteren sin- men har følt hun måtte jobbe så mye for å skaffe seg og datteren godt liv.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Flere år har gått siden hun mistet mannen sin, og hun har funnet kjærligheten på nytt. I en fantastisk mann fra USA som ventet på henne til hun var klar for å gå videre og som har trodd på henne og restauranten hennes. Derfor er hun tilbake på Erikousa. Hun vil gifte seg der, i hennes barndoms paradis. Daphne og datteren, Evie, har reist nedover noen uker før hennes blivende mann, Stephen, kommer og de skal gifte seg. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Daphne synes det er herlig å være tilbake på øya. Men allerede første dagen skjer det noe som ikke passer inn i hennes perfekte syn på øya. På vei opp til Yia yias hytte møter de på en mann som Daphne aldri har sett før, men som det virker som om Yia yia kjenner og liker godt. Hvem er denne mannen og hvorfor har hun aldri hørt om han? Yianni heter han, og han ser nesten ikke på henne engang, og når han først gjør det ser han nesten på henne med forakt i blikket. Daphne får ikke et godt inntrykk av Yianni. Men hvorfor kjenner han hennes Yia yia så godt, og kommer han til å ødelegge øya for henne?</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Noen dager etter at Stephen har ankommet øya sier Yia yia at hun ikke bør gifte seg med Stephen og at han ikke er riktig for henne. Hun har sett det når hun spådde i kaffegruten. Daphne begynner å tvile på bestemoren. Hun har alltid stolt og hørt på henne, men nå lurer hun på om hun ikke begynner å tulle på sin eldre dager. Yia yia sier hun må lytte til øya og etter hva som er riktig for henne, men Daphne begynner å tvile på Yia yias evner.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
<br /></div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Nå må jeg passe meg for ikke å fortelle for mye. Som dere har forstått synes jeg Når sypressene hvisker var ei veldig fin bok. Hellas og øya er så godt beskrevet at det er nesten så man ser øya for seg og kjenner luktene av den gode maten Yia yia lager. Den var lett og lese og historien drar deg gjennom sidene. Lurer du på hvordan denne ender? Hva skjer med Daphne og Stephen? Er Yia yia blitt tullete? Hvorfor er Yianni på øya? Hvorfor har Yia yia holdt en historie skjult for Daphne?</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
<br /></div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Elisabeth</div>
</span><br />Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-15695872111364594182014-07-14T09:44:00.002+02:002014-07-14T14:45:28.889+02:00FEDRELAND av Robert Harris (1992)<span lang="NO-BOK">I den engelske journalisten Robert Harris’ debutbok blir vi presentert for en både fascinerende og skremmende verden: Det tredje Riket er en realitet. Der Hitler i virkeligheten ble knust av vinterkrigen i Sovjet, er det i denne boka Sovjet som ble knust og som nå er innlemmet i Det tredje Riket. England overga seg og kongen slo følge med Churchill over havet til Canada. Tyskland leder en slags Europeisk union, og det snakkes tysk som andrespråk fra Polen til Norge. Samtidig hersker det en kald krig hvor USA, ledet av Joseph Kennedy (faren til John F. Kennedy), støtter en geriljakrig i Sovjet og motstandsgrupper som angriper de tyske nybyggerne i de erobrede territoriene.</span><br />
<span lang="NO-BOK">
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Nå er det tjue år siden krigen, og vi er i midten av 1960-årene når vi blir presentert for protagonisten vår Xavier «Zavi» March uka før Hitlers 75. bursdag. Han er i begynnelsen av førtiårene, skilt fra ekskona Karla som han har en (tiårig) sønn («Pili») med og jobber som etterforsker i kriminalpolitiet. Streng tatt så er han medlem i SS, men han er det sønnen og samfunnet kaller en asosial nazist; hans spydige kommentarer om høytstående partiledere når han har vært mindre edru, hans spørsmål om hva som skjedde med den jødiske familien som eide leiligheten han nå bor i, og hans motvilje mot å være med i de forskjellige nazistiske foreningene, har gjort at han ikke har blitt forfremmet på mange år.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
En morgen får han en telefon om et lik som er funnet i elven Havel, like utenfor Berlin. Han tror først at det er en av de vanlige flyterne og at dødsfallet sannsynligvis skyldes selvmord. Det tar ikke lang tid å avdekke identiteten til offeret; en viss Josef Buhler. Han var en høytstående nazist og partimedlem. Snart finner March en annen død og høytstående nazist, denne gang skutt i det som skulle se ut som mord og selvmord. Nærmere undersøkelse av begge omstendighetene viser at det ikke kan ha vært selvmord.</div>
<br />
Alle saker som angår rikets sikkerhet og høytstående partimedlemmer er underlagt Gestapo. Dermed går det ikke lang tid før March får ordre om å stoppe sin etterforskning av drapene. Han gjør selvfølgelig ikke det. I stedet allierer han seg med en ung amerikansk journalist, Charlotte «Charlie» Maguire, og sammen setter de i gang en felles etterforskning som snart avdekker en konspirasjon som vil skape omveltning for både Det tredje Riket og March selv.<br />
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Robert Harris har ikke bare klart å omskrive historien i debutboka; han har klart å gjøre det på en måte som ikke lesser leseren med side opp og side ned med detaljer og skisser. I stedet blir du presentert for små informasjonskorn her og der, og på samme måte som March og «Charlie» må du sy sammen de forskjellige trådene for å danne deg et bilde av virkeligheten i Det tredje Riket.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Fedreland pløyer ikke ny grunn når det gjelder sin behandling av totalitærismens evne til å forføre og samtidig kue massene. Men for de som har lest sine klassikere som Kamerat Napoleon, er det en fornøyelse å komme over en intelligent og godt skrevet bok som forsøker å følge i fotsporene til Orwell. Det er ikke dermed sagt at Harris klarer det.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Der Orwells bøker om totalitarismen lar deg føle frykten og den konstante angsten individet føler overfor både stat og andre medmennesker, er Det tredje Riket i Fedreland en verden preget av likegyldighet. Folk ser monsteret bak gardinene, men trekker på skuldrene og fortsetter.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Boka er forholdsvis gammel. Den kom ut i 1992. Men dersom du har lyst til å ta en spennende tur til Nazi Tyskland i fiksjonsverdenen, så er det vanskelig å finne en bedre guide enn Robert Harris og Fedreland.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Enda sjeldnere finner man en bok som til og med i epilogen kan gi leseren en aha-opplevelse. Det klarer Fedreland.</div>
<div align="LEFT" dir="LTR">
</div>
<div align="LEFT" dir="LTR">
14.juli 2014</div>
<div align="LEFT" dir="LTR">
Mohamed</div>
</span><br />Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-85613459416388118972014-06-06T12:31:00.001+02:002014-06-06T12:31:30.352+02:00INGEN DRØMMER OM OSLO - noveller av Ola Jostein Jørgensen<span lang="NO-BOK"><div align="LEFT" dir="LTR">
Snart tre år etter tragedien som fant sted den 22. juli, er det påfallende (og overraskende) få skjønnlitterære bøker og forfattere som har behandlet hendelsen. Det er kanskje ikke så rart. Ikke lenge etter blodbadet, dannet det seg en slags konsensus om at det ville være respektløst å gå løs på det som skjedde med fiksjonens penn. I hvert fall her i Norge. En måtte vente til vi fikk litt avstand til denne svarte dagen. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Midt i denne venteperioden ble det kjent at en dansk teatergruppe ikke bare hadde tenkt å sette opp et stykke omkring hendelsen, men at de ville basere stykket på manifestet til ABB. Ramaskriket som fulgte stoppet ikke stykket « Manifest 2083» fra å bli produsert, ei heller at det ble sendt på dansk TV. Men jeg tror at var med på å åpne døra på gløtt for norske forfattere. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Siden den gang har noen veldig få forfattere våget seg ut i dette minefeltet. Ikke direkte. Og ikke på en dyptloddende måte, men her og der har noen forfattere pirket rundt hendelsen. Anne Holts «Skyggedød» er et eksempel, enda hendelsene i boka stopper før tragedien inntreffer. Jørgen Jægers «Ridderkorset» er en annen bok, selv om den heller ikke direkte handler om den dagen, men tar for seg høyreekstremismen og hatskulturen som ga grobunn for ABB. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
De ti novellene i Ola Jostein Jørgensens andre bok «Ingen drømmer om Oslo» handler prisverdig nok om Osloboere (mange innflyttere) som bor, jobber, spaserer rundt og forelsker seg i hovedstaden i dagene før, under og etter 22. juli. De fleste av dem er unge mennesker i tjue og trettiårene. Det er mennesker som har rømt til hovedstaden fra mindre steder rundt omkring i landet (som det aldri konkret nevnes) for å studere og leve utenfor småbyens og foreldrenes sosiale kontroll. De er velutdannede og i etableringsfasen. De har gode jobber, røyker hasj uten å gjøre et stort nummer av det, og har et kynisk syn på byen. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Ugjerningene til ABB står ikke i fokus. Men de er der hele tiden og summer i bakgrunnen mens karakterene lever sine liv. ABB nevnes ikke én gang, men han er der. I skyggene. Som en busemann som får ironigenerasjonen i byen til å plutselig bli grepet av et oppriktig behov om å vise verden hvor glad de er i byen «sin». De går i t-skjorter med «I heart Oslo» påskrevet. På sosiale medier bruker de kommunevåpenet som statusbilde/avatar. De kjøper germini når røde roser ikke er å oppdrive, slik at de kan være med på å vise at hatet ikke har beseiret byen. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Novellesamlingen virker å være inspirert av multiplotfilmer. Spesielt multiplotfilmen New York, I Love You (som var oppfølgeren til den mer kritikerroste Paris, je t’aime fra 2006). Forfatteren går til og med så langt at han henter en skuespiller fra NYILY til Oslo. Men en nærmere og mer hjemlig sammenlikning er Erik Poppes film fra 2004, Hawaii Oslo. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
I likhet med Poppe, viser forfatteren en gruppe karakterer som forenes av en tragedie. I Poppes film var det en bilulykke som brakte karakterene sammen. Her er tragedien større, men merkelig nok føles tragedien lettere. Og det er der problemet med denne novellesamlingen ligger. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Karakterene opplever tragedien, men det er sjeldent at de reflekterer over det. Her er det ingen som krangler eller spekulerer om hvem som står bak terroren mens hendelsene utfolder seg på skjermen. Ingen som snakker om politikk. Ingen som spør hvordan det kunne skje. Det er trygt. Karakterene er trygge. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
En kan argumentere at det er begrenset hvor mye refleksjon så mange karakterer kan tillate seg å gjøre på 160 sider. Kanskje har ikke det vært fokuset for forfatteren. Men jeg kan ikke la være med å bli kvitt følelsen om at det kunne vært så mye bedre. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Forfatteren har talent nok! </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Dersom du har lyst til å lese en lettfordøyelig bok som dypper tåa i hendelsene rundt 22. juli, så anbefales denne. De tre novellene under er mine favoritter. To av dem berører nesten ikke 22. juli, mens den tredje er mer reflekterende enn alle andre novellene til sammen. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Favorittnoveller fra samlingen: </div>
Hunden <br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Hensikten med hagefesten</div>
<div align="LEFT" dir="LTR">
En kjærlighetshistorie. </div>
<div align="LEFT" dir="LTR">
</div>
<div align="LEFT" dir="LTR">
29.mai</div>
<div align="LEFT" dir="LTR">
Mohamed Yusuf </div>
</span><br />Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-42777501064864799062014-05-28T15:17:00.001+02:002014-05-28T15:17:10.166+02:00SMAKEN AV EPLEKJERNER - ei bok av Katharina Hagena.<span lang="NO-BOK"><div align="LEFT" dir="LTR">
Jeg ryddet i hyllene på biblioteket, da jeg kom over denne boka. Det første som fanget min interesse var de duse fargene og tegningene på omslaget, men også tittelen var smakfull. Boka har vakre beskrivelser av Berthas hage som sies å ha de magiske evnene at ripsen farges hvit når noe sørgelig hender på eiendommen, likeså at eplene blir modne over natta, når forelskelsene når huset.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Er dette sant mon tro?</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Det store epletreet i hagen har stått og bivånet både lykkelige og ulykkelige hemmeligheter i generasjoner.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Bokas hovedperson, Iris, har akkurat arvet huset og hagen etter sin alzheimerrammede bestemor ,Bertha, i en liten tysk landsby, men hun er ikke helt sikker på om hun vil beholde huset, hvor hun hadde sine barndoms somre. Hun bestemmer seg for å bli i huset i noen dager, for å finne ut hva hun vil gjøre med arven sin. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
I tiden hun er der, dukker det opp skjulte historier og hemmeligheter, utroskap, uekte og ekte barn, hendelser fra krigen og pubertetsproblemer, hos bestemoren, Bertha, bestefaren, Hinnerk, og deres døtre Harriet, Christa og Inga. Og hva var det som egentlig skjedde den natta da hennes 15 år gamle kusine, Rosemarie falt ned fra taket og døde?</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Svarene faller etter hvert på plass som i et puslespill, etter hvert som hun møter personer som har kjent familien fra før i tiden og fra forskjellige ting som Iris treffer på i Berthas hus.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Hva hendte med Rosemaries gode venninne etter at hun døde?</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Max, en «venn» fra barndommen dukker opp( han er nå advokat),hva vet han og hva kan han fortelle? Og hva skjer med vennskapet mellom han og iris?</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Boka er en veldig godt skrevet familiehistorie, den har en litt sørgelig undertone om ting som kan berøre oss alle i løpet av livet, men samtidig har den humoristiske beskrivelser.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Dette er forfatterens debutroman.</div>
<br />
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Anbefalt av Gry Harriet mai 2014</div>
</span>Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-28156685178146497322014-04-04T11:18:00.002+02:002014-04-04T11:18:31.500+02:00Agnes Ravatn: Fugletribunalet, 2013<span lang="NO-BOK"></span><br />
<span lang="NO-BOK"><span lang="NO-BOK"><div align="LEFT" dir="LTR">
I denne boka foregår handlinga i en trevilla ved fjorden i Norge. Vi møter Sigurd Bagge som bor der, og Allis Hagtorn som kommer dit som hushjelp og gartner for Bagge. Hun får et eget rom i huset.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Allis har nylig opplevd seg selv i sentrum av en skandale som NRK-kjendis og vil trekke seg bort fra offentligheten og et brutt samboerforhold. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Allis har fortellersynsvinkelen, hun tar jobben som hushjelp og gartner for å bygge seg opp igjen ved å leve enkelt; lage mat, arbeide med jorda og tenke. Vi følger hennes opplevelse av i leve slik, samtidig som hun formidler mange tanker og spørsmål angående Bagge, og stadig flere spørsmål også angående hans kone. Kommer hun tilbake? Hva gjør han på arbeidsrommet i lange tider? Hva vil han med Allis?</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Jeg får helt fra starten av en følelse av at han har et grep om henne, et grep som rommer mange slags følelser. Han beskrives som en ordknapp og distansert person, og med plutselige skiftninger som til tider oppleves skremmende, samtidig som hun tiltrekkes av ham. Han er vant med å leve med natur og hav tett innpå. Etterhvert oppheves avstanden mellom dem, og hemmeligheter både hos Bagge og Allis kommer til syne. Spenningen holder seg gjennom hele boka ved at ørsmå bruddstykker av noe som har skjedd avdekkes litt etter litt. Den omhandler kjærlighet og svik, den er tett, intens og sår, og begge har behov for å sone. Den ene bærer på skam, den andre skyld. I ordboka er forklaringa på tribunal en domstol. Fuglemotivet går igjen i hele boka. </div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Forfatteren evner å skrive så en blir med Allis inn i hagens forskjellige lukter, se det vokse der, smake seg fram til spennende retter på kjøkkenet, lytte etter Bagges fottrinn, føle sårbarheten i det å leve sammen. Forfatteren debuterte i 2007 med <i>Veke 53</i>. Hun mottok P2-lytternes romanpris for <i>Fugletribunalet</i> i 2014.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Jeg opplever at dette er ei bok med nerve som ble lest med spent forventning til siste side. Den har en overraskende avslutning.</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
Turid</div>
<br />
<div align="LEFT" dir="LTR">
03042014</div>
</span></span><div align="LEFT" dir="LTR">
<span lang="EN"></span> </div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-14788446294999103042014-02-07T18:39:00.001+01:002014-02-07T18:39:15.301+01:00Jojo Mojes – Hemmeligheten (2003)
Før jul leste jeg boka «Et helt halvt år» av Jojo Moyes. Den
var bare helt fantastisk! Pageturner deluxe, fin historie og rørende slutt.
Anbefaler den på det varmeste!<br />
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Men det er ikke den boka jeg skal skrive om i dag. Etter jeg
hadde lest boka måtte jeg gi den videre til søstra mi. Det hun gjorde etter hun
var ferdig med den var å gå på biblioteket og undersøke om denne Jojo Mojes
hadde skrevet noen andre bøker – smart! Og det hadde hun vet du. Så her om
dagen gikk jeg på biblioteket på Lillehammer for å undersøke om de kunne ha
noen bøker av denne forfatteren, og det hadde de. Jeg lånte med meg
«Hemmeligheten» hjem, spent på om den var like bra som «Et helt halvt år».<o:p> </o:p></div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
«Hemmeligheten» handler om 3 kvinner, en datter, en mor og en
bestemor. Disse 3 har ikke noe godt forhold seg i mellom. Sabine er datteren og
er lei av moren, Kate, som ikke klarer å holde seg til en mann. Hun vet ikke
hvem faren er og har vokst opp med forskjellige «fedre». Kate gjorde opprør mot
foreldrene<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>og deres tradisjonelle
landsbyliv i tenårene, og rømte til England med den lille datteren sin når hun
var 18 år. Joy er den eldste av de tre, både mor og bestemor. Hun bodde i Hong
Kong når hun var liten. I tenårene er hun lite opptatt av gutter og oppgitt
over venninnen som alltid snakker om gutter. Men en dag møter hun hennes
fremtidige ektemann, Edward. De forelsker seg og forlover seg etter en dag. Han
er soldat i marinen og drar dagen etterpå. De ser ikke hverandre på over ett
år, men kjærligheten holder. Joy og Edward får to barn, en gutt og Sabine. I
bokens nåtid lever de fortsatt i Irland, der Kate rømte fra når hun var atten.<o:p> </o:p></div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Boka starter med at Sabine blir sendt til besteforeldrene i
Irland. Hun forstår ikke hvorfor hun må reise dit, hun kjenner nesten ikke
besteforeldrene sine en gang. Hun og moren, Kate, forlater hverandre som
uvenner på flyplassen. Når Sabine ankommer landsbyen besteforeldrene bor i blir
hun ikke tatt i mot av bestemoren som har lovet å hente henne, men av Tom, en
av gårdsarbeiderne som moren var kjæreste med i tenårene. Dette gjør ikke
Sabine gladere til sinns.</div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Besteforeldrene bor på en gård langt utenfor landsbyen og
driver med hester. Bestemoren, Joy, er veldig opptatt av hestene sine, og
Sabine føler seg ikke velkommen. Bestefaren, Edward, begynner å få dårlig helse
og holder stort sett sengen. Sabine er ikke noe glad for å være hos
besteforeldrene, de har mange rare regler, det er bare bestefaren som har tv på
rommet og de har ikke internett! Hun føler seg ensom, savner vennene sine og
får stadig vekk lyst til å ringe til moren og spørre om hun kan få komme hjem.
De eneste som snakker med henne er gårdsarbeiderne, hushjelpen og noen naboer.
Men Sabine begynner etter hvert og trives. Og etter at hun blir tatt på fersk
gjerning i å snoke i gamle bilder og brev som Joy eier, får hun og bestemoren
bedre kontakt. Først blir Joy sur, men det går over og Sabine får vite om
hvordan Joy vokste opp og hvordan hun møtte bestefaren.</div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<o:p> </o:p></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Edward, bestefaren, blir plutselig mye verre, så Kate reiser
til Irland i tilfelle hun må si farvel til faren sin. Kate gleder seg til å
treffe datteren sin igjen, men når hun ankommer Irland og ser moren sin og
datteren ha fått så god kontakt blir hun lei seg. Kanskje Sabine ikke vil være
med hjem til London?! Hun har i tillegg slått opp med den nye kjæresten hun
hadde fått før Sabine reiste til Irland og er redd for at Sabine kommer til å
mislike henne enda mer – siden hun aldri klarer å holde på menn.</div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Kate synes det er vanskelig å komme hjem til barndomshjemmet,
hun føler hun ikke har levd opp til foreldrenes forventninger. Så det er ikke
noe gledelig gjensyn mellom foreldrene og Kate. Kate vurderer å reise hjem til
London, men hun kommer i kontakt med barndomskjæresten Tom og vurderer å gi
oppholdet en ny sjanse.<o:p> </o:p></div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Ordner forholdet mellom disse 3 generasjonene seg? Blir det
noe mer romantikk?<o:p> </o:p></div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Hemmeligheten er ei fin bok! Det er lett å komme inn i
historien og den gjør at du får lyst til å lese videre:)</div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
7.februar 2014<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><br />
Elisabeth</div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-36585600959059800292014-01-11T12:33:00.002+01:002014-07-14T14:47:55.213+02:00Nikolaj Frobenius: Så høyt var du elsket, 2011”Så høyt var du elsket”, tittelen lover noe vakkert og er nesten høystemt bibelsk og jeg får assosiasjoner til Johannes evangeliets «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne….»(Kap 3:16). Og boka handler rett nok om forholdet mellom far og hans eneste sønn. <br />
Bokas omslag et også vakkert, et eldet mannsansikt, rynket vakkert og vennlig, og greiner av et blomstrende kirsebærtre, alt lyst og nesten overjordisk, døden er nærværende og tittelen henspeiler også på døden, høyt <em>var</em> du elsket, ikke høyt <em>er</em> du elsket. Kirsebærtreet får meg til å tenke på sluttscenen i fjernsynsserien av Jonas Gardell som handler om kjærlighet og død, med to elskende hånd og hånd i en sky av blomstrende kirsebærtrær. Eller ”Le temps des cerises”, som betyr kirsebærtiden, en sang som egentlig ble skrevet på midten av 1800-tallet, tilegnet en ung kvinne som døde på barrikadene i Paris i kampen for en bedre verden. Kirsebærtiden kunne også vært en metafor i denne boka.<br />
<br />
”Så høyt var du elsket” er hverken revolusjonær eller religiøs. Den handler om en gammel far som rammes av slag og som forkrøples fysisk og psykisk, han endrer karakter og personlighet, blir uberegnelig, litt utagerende og absolutt ikke snill. Alt dette fortelles fra sønnens synsvinkel, en sønn som fortvilet følger faren i hans veg gjennom helsebyråkrati mot død og den endelige slutten. Far nekter å dø, han overlever stadig nye slag. Boka baserer seg på hendelser i Nikolaj Frobenius eget liv.<br />
<br />
Boka inneholder en av de vakreste kjærlighetsscenene i norsk litteratur, men det må du lese selv. Avslutningsvis et sitat fra boka: «Selv for den mest forherdede, hatefulle kjøter er det ikke mulig helt å stenge døren til nådens lys. Et streif av kjærlighet, ren eller skitten, det er likegyldig. Alle som har kjent det, ønsker seg det igjen. Verden er rasjonell og mekanisk, styrt av penger, makt og begjær, sjelden av kjærlighet. Vi mister troen på varmen, ofte og naturligvis. Men kan du stenge døren når du får øye på det ubegripelig-milde lyset fra kjærlighetens utelampe?».<br />
<br />
10.januar 2014 Astrid Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-74256461070858485102013-11-29T22:09:00.000+01:002013-11-29T22:09:27.463+01:00Anna Gavalda – Saman er ein mindre aleine
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Når jeg leser bøker hender det ofte at jeg selv finner
løsninger på problemene til personene i boka. Som f.eks. i Anna Gavaldas bok
Saman er ein mindre aleine.</div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Boka handler om Camille, Philibert, Franck som bor i Paris.
Camille er en jente i 20årene som bor på et lite kott øverst i boliggården der
Phillibere og Franck også bor, de to deler leilighet.</div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Vi får fort vite at alle personene har sitt å stri med.
Camille jobber om natten, for hun syns dagen er vanskelig, og klarer nesten
ikke å spise for det er noe inni henne som tar all plassen. I tillegg stenger
hun alle rundt seg ute og lar ikke noen hjelpe henne eller få ta del i livet
sitt. Franck jobber også om kvelden og natten, som kokk. Han lever nattelivet i
Paris med nye jenter like ofte som han skifter sokker. I tillegg har han en
bestemor, Paulette, som bor litt utenfor byen som blir mer og mer glemsk.
Franck er den eneste som er igjen til å ta vare på henne og etter at hun skader
seg må han bestemme om hun må på sykehjem eller kan fortsette å bo hjemme.
Phillibere er også en person som har det vanskelig. Phillibere selger postkort
i Paris. Han kommer fra en velstående familie og jobben hans er ikke bra nok
for familien hans.<o:p> </o:p></div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Når jeg leser denne boka om personene som sliter og har
problemer med å ta viktige valg begynner jeg å fantasere om hvordan jeg ønsker
at det skal gå med de. Tenk om Franck og Camille møtes, og Camille blir ansatt
for å ta vare på Paulette. Og Paulette og Camille får et nært forhold som gjør
at Camille kan åpne seg for henne og fortelle om det hun sliter med. Og så
lærer Franck Camille og kokke, og hun får i seg mat. Og kanskje det blir
romantikk mellom de to. Og så blir bestemoren til Franck frisk. Og så «levde de
lykkelig i alle sine dager»......<o:p> </o:p></div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Dette er en av fortsettelsene jeg dikter opp i hodet mitt.
Noen ganger er jeg helt sikker på at det går slik som jeg tenker og tror at det
skal gå. Jeg har alltid en lykkelig slutt i hodet mitt, og jeg blir overraska
og noen ganger lei meg når det ikke ender slik jeg syns det burde.</div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Men det er egentlig litt bra å, for livet er jo ikke alltid
lykkelig og slik man kunne ønske seg at det var - og det var mine visdomsord
denne gang :)<o:p> </o:p></div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Om det boka endte slik jeg kunne ønske eller om den ikke
gjorde det må du finne ut selv. Jeg anbefaler den sterkt- den var veldig fin.
Jeg ble dratt inn i historien fra første stund og gledet meg til neste side for
å finne ut hva som skjedde videre.</div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
29.11 2013</div>
<br />
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Elisabeth</div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-51379070020960400262013-11-16T10:00:00.001+01:002013-11-16T10:00:12.958+01:00Rachel Simon: Historien om Vakre jente (2012)
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Handlingen foregår i Pennsylvania, USA. Boka starter
med at Martha som er en pensjonert lærer og enke, en regnfull kveld 1968 hører
banking på døra. Hun åpner nølende, de to fremmede sier ikke et ord, de skjelver
av kulde og utmattelse. Martha slipper inn den vakre jenta og den mørkhudede
mann, vel inne i huset oppdager hun at de også har med seg et spebarn. Paret
gjemmer barnet hos Martha. Hun vet ikke at de er forfulgt, men like etter blir
jenta brutalt ført bort av vakter, mannen klarer å flykte. Jenta hvisker til
Martha: Gjem henne!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Martha oppfatter kvinnens barnslige vesen og at
mannen ikke kan høre. Hun skjønner at mannen ikke er far til barnet. Men hun
oppfatter at de deler håp og følelser og viser stor omsorg for hverandre og
barnet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Marthas postkasse har et fyr med fyrvokter på. Fyret
er et symbol for trygghet for jenta, fordi søstera Hannah har sagt: I fyret er
vi trygge. Derfor velger hun Martha si dør. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Vi følger disse personene i boka i perioden
1968-2011. Det veksler mellom historiene til Lynnie som er Vakre jente og mor
til spebarnet, Homan eller også Nummer førtito eller Buddy, og Martha og Julia
som barnet heter.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Boka er tilegnet alle som ble gjemt bort på
institusjoner fordi det var noe ved dem som var utenfor «normalen». Den psykiske
institusjonen som heter Skolen, (eller Fella som Homan kaller den, ei felle som
lukkes rundt et dyr) hvor de har flyktet fra, er et sted der klasserom og
gymsal ikke er i bruk og det er mye å være redd for. Der har Lynnie og Homan
bodd i mange år. Lynnie nekter å snakke, hun tegner for å kommunisere. Homan er
døv og bruker et tegnspråk bare Lynnie forstår. De viser stor godhet for
hverandre. <a href="http://www.blogger.com/null" name="_GoBack"></a><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Forfatteren evner å beskrive menneskenes indre liv
inngående om hvordan en tenker, føler, handler og hvordan verden oppfattes når
en ikke hører eller ikke forstår alt like raskt, og det å bo i en slik
institusjon i denne tida. Følelsen av skam, av å være feilplassert, trakassert,
herset med, glemt, misforstått, en på innsida som er den egentlige jeg og en på
utsida. Men det finnes også varme følelser, mestringsstolthet, vennskap og et
evig håp om å møtes igjen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Forfatteren er svært opptatt av at alle mennesker
skal oppleve rettferdighet og medbestemmelse i eget liv. Hun har et nært
forhold til sin psykisk utviklingshemmete søster. Tidligere har hun skrevet
novellesamlinger, og boka <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Riding the bus
with my sister</i> som også er blitt film.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Han
prøvde å bruke stemmen sin, etter mange år, og sa «fjæ». Hun ser på ham, smiler
og sier «fjær». De så hverandre forsøke. De tok på hverandres struper. De følte
hverandre snakke</span></i><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">.<o:p></o:p></span></div>
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p> </o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">For meg; ei givende bok å lese.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p>11.november 2013</o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Turid<o:p></o:p></span></div>
<br />
<br />
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-1497875510113262722013-11-03T16:43:00.001+01:002013-11-06T05:33:42.886+01:00Trude Lorentzen: Mysteriet mamma, 2013<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">Jeg våkner litt
seint denne Allehelgensøndag, ute faller snø og gjennom det åpne vinduet kan
jeg høre snøen falle.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Tenk så ulik snø
kan være, alt fra langsom stillhet som dekker landskapet mykt, til dagens sinte
variant, snø som faller fort rett ned, nesten som hagl.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Som sagt våkner jeg seint, i natt ble jeg
sittende våken over ei bok til halv to, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mysteriet
mamma</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">Trude L.
vokste opp hos mamma, foreldrene ble skilt da hun var 3 år.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det var Trude og mamma i alle år, en god
barndom og på framsida av boka mor og datter i rødt, med smil og armene rundt
hverandre.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Da Trude er 14 år, nesten
over natten blir moren en annen, hun blir alvorlig psykisk syk, deprimert og
suicidal og ender med å ta sitt eget liv ved å hoppe ut av vinduet, innlagt på
psykiatrisk avdeling drøyt ett år etter hun blir syk.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Moren etterlater ikke noe brev, ingen
forklaring, og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mysteriet mamma</i> er
datterens forsøk på å forstå, finne svar 20 år etter selvmordet. Hvorfor tok moren sitt eget liv? Er det hendelser i morens
barndom, skilsmissen eller hendelser nærere i tid?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Eller er det genetisk? Trude L. skriver
ikke for å finne syndebukker, behandlingsregimet i psykiatrien beskrives og
spørsmål stilles, men det dras ingen konklusjon.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Boka er et forsøk på å nærme seg det
ubegripelige, og resultatet blir et kjærlighetsfylt portrett av en mor og en troverdig fortelling som gir innsikt i datterens sorg.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>En fortelling som i
neste omgang åpner for mine refleksjoner, mine minner. Mitt liv.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">Mor-datter.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I uka som gikk har jeg også sett filmen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Tusen ganger god natt</i> om en mor som er
fotograf og krigskorrespondent, og Bente Børsums i teaterstykket <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Fortellingen
om min mor</i>, hvor hun spiller seg selv og forteller sin mors historie.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Eller sin egen historie?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Vi er i dialog med mor hele livet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg må få sitere Wenche Mühleisen som etter
min mening har skrevet den vakreste erindringsboka jeg har lest, om sin mors
død, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Jeg skulle ha løftet deg varsomt
over</i>: ”Hvis jeg ikke passer meg nå mamma, hvis jeg ikke er veldig
forsiktig, stivner sorgen etter deg fullstendig… Jeg skal ikke la deg brenne i
helvete.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg skal ikke knele foran ditt
skjønne bilde.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Ingen tilstivning”.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;">Finner Trude
L. svaret på mysteriet mamma?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hun nærmer
seg, finner noen svar og finner dem ikke.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Kanskje fordi de ikke finnes?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Eksperten,
professoren som sier: ”Det største problemet er forventningene til livet, at
det skal være friksjonsfritt lykkelig.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Vi vil helst tro at psykisk lidelse er noe som tilhører unntakene”.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: EN-US;">Og morens understrekninger,
dobbeltstreker I et lefsete eksemplar av<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Virginia Woolfs <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mrs. Dalloway </i>”There
was in the depths of her heart an awful fear… lost herself in the process of
living..<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">Det ser ut på
snøværet som har blitt til regn mens jeg har skrevet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Finnes det et universelt språk for sorg?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Tenker jeg, og tenner lys.<span style="mso-spacerun: yes;"> Finner fram og </span>leser Kristin Lavransdatters
dødsscene, den slutter slik:<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>”I døren ut
til klostergaarden stanset de – Der var faldt sne…<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>De gikk ut i tunet og nedover mot
ildhuset.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Uvilkårlig traadte de begge så
let og nænsomt som de evnet på nysneen.” - <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hvor hadde vi vært uten bøkene! <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">4. november
2013<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">Astrid<o:p></o:p></span></span></div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-14164135825817247262013-10-19T15:48:00.000+02:002013-10-19T15:51:31.858+02:00Skogmannen<br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Jeg fikk ei litol bok til jul av ei god venninne, «Hans Børlis beste dikt». Ei praktfull, forgylt ei, mindre enn pocketformat, og med ei rød snor til å legge inn mellom sidene der yndlingsdiktet står. Det er ei stund sia sist jeg hadde den framme, det er helst i aleinetimer i rolige dager den tas fram, de det ikke er så mange av. Hans Børli var mye aleine, innbiller jeg meg, for seg sjøl i skogen, blant hvitveisene, tranene, trærne, graset og stjernene. Skog er det ordet som først dukker opp i bevisstheten når jeg ser forfatternavnet. Skog, furu, pipe, strikkajakke. Han var helt sikkert mye mer enn skog, helt andre ting, kanskje var han tv, bil, kino og mørk dress. Men han skriver mye om skogen, om himmel, måne, fugler, steiner. Naturen er ramma, huset til diktene. Det er alltid lys i vinduene. Innelyset og utelyset flettes i hverandre, bølger fram og tilbake. Det som kommer innenfra kan være mørkt og tungt, som natta utenfor, eller skinnende lyst. Men alltid mjukt, sterkt og vart på en gang. </span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Som dette: </span><br />
<br />
<br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b> ”EMBLEM</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b><br /></b></span>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>Helt fattig er ingen</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>som farger sine dager røde</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>med sitt hjerteblod, ingen</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>som like inn i dødens søvn</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>filer på sin rustne lenke</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>med drømmens fuglefjær.”</b></span><br />
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Hans Børli skriver ord om jordelivet. Menneskenes liv blant steiner og trær. Hvor lite det er. Meningsfylt, men også helt uten mening - ingenting forandres, egentlig, uten oss. Takk og pris:</span> </div>
<div>
</div>
</div>
<div>
<div>
<span style="color: #6aa84f;"><b><br /></b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>”I MENNESKEBILDETS FENGSEL</b></span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>[…] </b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>I ydmyk undring betrakter jeg<span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span></b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>likegyldighetens strenge profil. Det er<span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span></b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>forunderlig trøst i dette at<span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span></b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>ting alltid skjer som om<span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span> <span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span></b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>ingenting var.</b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b><br /></b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>Selv i de usleste timene av mitt liv -<span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span><span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span></b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>selv i de svarteste stundene -<span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span></b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>lå fjellene blå under himmelen</b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>sang bekken sin tone av renhet over steinsváet</b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>kom fugler skrånende gjennom disen</b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>og landet med solblå skrik</b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>mellom vidjene på nakne strender - -</b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b><br /></b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>Midt i min svakhet, min<span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span></b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>vinglende tvil ved korsveiene,</b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>hentet jeg tålmod og styrke hos</b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>ting som ikke vet mitt liv. Ting</b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>som klarer seg velsignet</b></span></div>
<div>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>uten meg.”</b></span></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Diktene kryper inn. Trøster, gjør meg oppmerksom på. Får meg til å undre. Utfordrer. Det stille ropet runger. Og jeg er glad for å puste under samme himmel som skogmannen. </span></div>
<div>
<br />
<br />
<br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>«ETT ER NØDVENDIG</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b><br /></b></span>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>Ett er nødvendig – her</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>i denne vår vanskelige verden</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>av husville og heimløse:</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b><br /></b></span>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>Å ta bolig i seg selv</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b><br /></b></span>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>Gå inn i mørket</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>og pusse sotet av lampen.</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b><br /></b></span>
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>Slik at mennesker på veiene</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>kan skimte lys</b></span><br />
<span style="color: #6aa84f; font-family: Times, Times New Roman, serif;"><b>i dine bebodde øyne.»</b></span><br />
<div>
<br /></div>
<br />
<br /></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Sissel Fjeldet</span></div>
<div>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">18.10.13 </span></div>
</div>
<div>
<br /></div>
<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
</div>
</div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
<br /></div>
</div>
<div>
<br /></div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-34700481378990921882013-10-04T13:58:00.002+02:002013-10-04T13:58:36.800+02:00Veronica Henry: Langhelgen<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
Det kommer så mange fine bøker hele tida, og det er flere hyllemeter med bøker som står og venter på meg.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
Ei av de siste bøkene jeg har lest er Langhelgen av Veronica Henry. Den handler om ei langhelg på hotellet Villa Havblikk. Villa Havblikk drives av Claire og hennes kjæreste Luca. Luca er kanskje ikke den perfekte kjæresten, men Claire har slått seg til ro med det hun har og synes livet er ganske ålreit. Helt til denne langhelgen kommer, for plutselig står hennes livs kjærlighet, Nick, i resepsjonen. Og Nick er det for å feire sitt eget utdrikninglag. Begge to blir forfjamset når de møtes igjen etter så lang tid, gamle følelser blusser opp igjen.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
Claire og Nicks liv skiltes plutselig etter at moren hans døde, noe hun visste hun skulle og som hun hadde fortalt til Claire. Claire lovte at hun ikke skulle si det til Nick og de andre i familien hennes for at de ikke skulle bli lei seg og at den siste tiden hennes ikke skulle bli preget av sorg. Etter hennes død fikk Nick og resten av familien vite at Claire hadde at visst at moren skulle dø og de reagerte med raseri på at hun ikke hadde sagt noe. Claire ble redd og lei seg, og fikk hjelp av foreldrene til å flytte til et annet sted. Etter dette har ikke Claire og Luca hatt noe kontakt og plutselig står de foran hverandre igjen.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
Det er også andre gjester som sjekker inn på hotellet denne langhelgen, og de bærer alle med seg bagasje. Disse historiene fortelles parallelt med at vi får vite hva som skjedde med Claire og Nick for lenge siden og hva som skjer mellom dem nå.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
Vi møter paret Trevor og Monique, et velstående par som på utsiden virker veldig lykkelige. Men vi skjønner fort at det er noe som ligger og murrer der. En mørk skygge svever over Monique og Trevor prøver å gjøre alt for at hun skal ha det bra.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
Laura og Dan kommer også får å bo på hotellet denne helgen. Laura har vokst opp uten far, og egentlig ikke brydd seg noe med det. Men etter at Dan kom inn i livet hennes har hun med hjelp av han begynt å lure på hvor hun egentlig kommer fra. Etter mye leting tror de at faren hennes bor i byen der Villa Havblikk ligger og bestemmer seg for å reise dit for å finne ut om det virkelig er faren hennes som bor der.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
En annen gjest på hotellet er Colin. Han tar inn på hotellet med en datter, Chelsey, som er et resultat av ett sidesprang, og moren hennes, Karen. Colin har kone og to barn fra før, men i en vanskelig periode i ekteskapet møtte Karen og resultatet av det ble et nytt barn. Colins kone vet ikke noe om ektemannens dobbeltliv. Colin er veldig glad i Chelsey, og synes ikke Karen tar noe godt vare på henne. Han pleier å ta de med på en tur hvert år , og da sier han til kona at han er på forretningsreise. Karen er ikke helt stabil og plutselig forlater hun hotellet med en beskjed til Colin om at nå er det hans tur til å ta vare på datteren.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 66.0pt;">
Det er mye som skjer i denne boka, og det er spennende og følge de forskjellige personene og utviklingen av historiene deres. Det er vanskelig å legge fra seg denne boka og sidene blar seg nesten av seg selv. En god og koselig bok – perfekt for mørke høstkvelden :)<o:p></o:p></div>
<br />
ElisabethMathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-10460791826910012152013-09-06T18:38:00.002+02:002013-09-06T18:38:44.893+02:00John Hart: Det siste barnet - en Sørstatskrim fra 2010
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">Asfalten skar gjennom landet som et
arr, et langt og nattsvart brannsår.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Ennå sitret ikke luften, sjåføren visste at det ikke var lenge igjen:
Det sviende lyset, hete flimmeret langt der fremme, hvor den blå himmelen var
kommet ned på jorden.<o:p></o:p></span></span></i></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">Sjåføren så på guttungen.<br />
Han så ut som en rømling.<o:p></o:p></span></span></i></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">Slik starter
John Harts kriminalroman, en prolog som fortelles med levende bilder som i en
film, jeg sitter i bussen og ser, den tynne mørkøyde vakre gutten, den fargede
mannen med en slitt bibel, tatoverte tenåringer og selgertypen med glattslikket
hår og skrukkete dress som ser for mye på den vakre mørkøyde gutten.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>– Vi er i North-Carolina, i Sør-statene og i
et landskap med «døde» byer, løsarbeidere og fattigdom, et samfunn som på mange
måter er i oppløsning.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg får
assosiasjoner til Lars von Triers <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Dogville</i>,
og Quentin Tarantinos <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Django unchained</i>,
forfallet og de mørke understrømmene på den ene siden og moralismen på den
andre. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Skjønt idealisme er så mangt.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Ku Klux Klan ble ”født” i nabostaten Tennesse.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Urinnvånerne i dette strøket av USA var
cherokee-indianere, ennå lever rester av gammel indiansk tankegods i
folkedypet, noe som har en viss betydning i historien.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">Den unge gutten
Johnny hadde en tvillingsøster, Allyssa.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>En dag forsvant hun bare, på veg hjem fra biblioteket, Johnnys kamerat
så henne bli dratt inn i en bil.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Så gikk
alt i oppløsning, far reiser sin veg og mor går i oppløsning, Johnny er
hjelpeløs tilskuer og sliter med sin egen sorg.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Han skulker stadig skolen, leter etter søsteren, forsøker å finne ut hva
som er hendt.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Når fortellingen starter
har Allyssa vært borte et år.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det var
førstebetjent Clyde Lafayette Hunt som hadde saken, han plages av vonde drømmer
og greier ikke slippe saken, men kommer heller ikke videre.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Så forsvinner ei ny jente.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Johnny kommer i kontakt med mørke miljøer,
oppsøker hus han ikke burde oppsøke og handlingen setter fart. Spennende og
actionfylt, og overraskende.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det viser
seg at mye ikke er som det ser ut som i første omgang, og helt til slutt tar
det nesten litt vel mye av det gode med forunderlige forklaringer, men det
holder allikevel for meg.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>En god og
spennende fortelling!<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">Sørstatskrim
er en genre som kanskje helst anvendes i omtale av film, men duger også for
bøker.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Historier med halvråttent lauv og
alt for røde solnedganger, og gode miljøskildringene, krimhistorier som
forankres i en sosial virkelighet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: Calibri;">James Lee
Bruke er en annen forfatter i genren som også kan anbefales, språket hans er
preget av rike metaforer og fortellingene hans har også sitt utspring i landskapet
mellom de store elvene sør i USA, fra sumpene i geografien og i
menneskesinnet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Ny bok nå i 2013 er <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Creole Belle, </i>og fra i fjor <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Glassregnbuen</i>.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
6.september 2013<br /><span style="font-family: Calibri;">
Astrid</span></div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-71611066386249252622013-06-28T13:40:00.003+02:002013-06-28T13:41:43.526+02:00Lucinda Riley : Lavendelhagen (2013)<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif';">Lavendelhagen åpner med at Emilie De la Martinières sitter på dødsleiet til sin mor. Selvfølgelig er hun lei seg for å miste moren, men hun har aldri hatt noe særlig god kontakt med henne. Det var annerledes med faren, Edourd, og hun minnes de gode somrene de tilbrakte ved sommerhuset i Gassin. Faren er også død.<o:p></o:p></span></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif';">Emilie kommer fra en rik familie med lange tradisjoner. Hun har selv tatt avstand fra det glamorøse livet moren levde, og levd kunstnerlivet i Paris. Men nå som hun blitt den siste i De la Martinièresfamilien og arvet en del penger, moren leilighet i Paris og sommerhuset med en tilhørende vingård i Gassin, er det en del spørsmål hun må ta stilling til. <o:p></o:p></span></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif';">Sommerhuset har vært i slekten i alle år, og hun vegrer seg for å selge det. Emilie reiser til Gassin for å se over sommerhuset for å finne ut hva hun skal gjøre med det. Hun klarer ikke å selge huset når hun først kommer dit, og bestemmer seg for å pusse det opp ved hjelp av midlene hun får når hun selger morens leilighet. Men det er mye å sette seg inn i, mange verdier som skal undersøkes og eventuelt selges. Dette er ting hun ikke har noe peiling på. En kveld tar hun turen inn til landsbyen, og på en restaurant møter hun engelske Sebastian. Han tar kontakt med henne fordi bestemoren hans kjente faren hennes, og bodde hos han under 2.verdenskrig i Frankrike. Han er veldig interessert i å se på huset hennes og finne ut mer om det. Han tilbyr henne sin hjelp med å ordne opp i boet etter foreldrene, og finne ut om det er noe av verdi der. Sebastian er nemlig kunstselger i England og har en del peiling på slike ting. Emilie tar gladelig i mot hans hjelp. De tilbringer mye tid sammen og Emilie utvikler følelser for Sebastian – noe han også gjør for henne. De blir fort et par og like etterpå gifter de seg. Emilie flytter sammen med Sebastian tilbake til England og styrer oppussingen av sommerhuset fra der.<o:p></o:p></span></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif';">På en tur ned til Gassin for å sjekke oppussingsarbeidet besøker Emilie vingården som hører til sommerhuset. Der bor Jean sammen med faren Jacques. Jacques og Edourd var gode venner. Når Emilie forteller om Sebastian og hans bestemor, Constance, kommer det fram at Constance også bodde en tid hos Jacques under krigen. Og der begynner historien om Constance og hvorfor hun kom til Frankrike under 2.verdenskrig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif';">Emilie finner fort ut at livet med Sebastian ikke er så rosenrødt som hun trodde. Han er ofte borte i London på jobbreiser og hun får av en eller annen grunn ikke være med. Så Emilie tilbringer mye tid i huset til Sebastian som han deler med broren Alex. Han er lam og har sin egen leilighet i huset. Sebastian og Alex er ikke gode venner, og Emilie får etter hvert vite hvorfor. En helg reiser Emilie til London for å oppklare noe hun har funnet ut med Sebastian og finner ut at han bor der sammen med sin elskerinne. Etter dette får hun vite flere fæle hemmeligheter om Sebastian. Han var ikke den hun trodde han var, og ble hun bare brukt for å skaffe noe han var interessert i? <o:p></o:p></span></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif';">Vi følger Emilies liv i nåtiden, og får, gjennom Jacques, høre historier om Constance og hva hun opplevde under 2. verdenskrig. Det er en veldig spennende bok, det er fort gjort å leve seg inn i historien – og plutselig har man sittet og lest i en laaaang stund </span><span style="font-family: Wingdings; mso-ascii-font-family: Tahoma; mso-bidi-font-family: Tahoma; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: Tahoma; mso-no-proof: yes; mso-symbol-font-family: Wingdings;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">J</span></span><span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif'; mso-no-proof: yes;"> Underveis fikk jeg noen fornemmelser om hva som kunne være løsningen, og om hva som egentlig hadde skjedd – men jeg ble alltid lurt. Det hele ble ikke oppklart før helt på slutten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif'; mso-no-proof: yes;">Denne boka anbefales på det sterkeste. En veldig god historie, med både spenning og kjærlighet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif'; mso-no-proof: yes;">Lucinda Riley har også skrevet Orkideenes hemmelighet og Jenta på klippen. To andre gode bøker som også anbefales, bygd opp på samme måten </span><span style="font-family: Wingdings; mso-ascii-font-family: Tahoma; mso-bidi-font-family: Tahoma; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: Tahoma; mso-no-proof: yes; mso-symbol-font-family: Wingdings;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">J</span></span><span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif';"><o:p></o:p></span></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: 'Tahoma','sans-serif';">Elisabeth<o:p></o:p></span></div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-35446324340868569122013-06-17T15:36:00.000+02:002013-06-17T15:36:11.463+02:00"Syngja" av Lars Amund Vaage<span lang="NO-BOK"><div align="left" dir="ltr">
Romanen <i>Syngja</i> bygger på Lars Amund Vaages egen historie, og forteller om hans datter, i boka kalt G, som får diagnosen autist. En av de beste bøkene jeg har lest på lenge, ei bok med så mange kvaliteter. Jeg berøres, ironien morer meg til tider, språket er usedvanlig vakkert og alt er fortalt med ydmykhet og respekt: <i>"Det fins eit framandt land der slike som G bur. Det landet er midt inne i landet vårt, eit usynleg land i landet, eit skal inne i skalet, eit reservat som berre få kjenner. Eg gjekk med henne til det landet. Det blei berre slik. Ho kom til meg, og så gjekk eg med henne. Eg tenkte ikkje over det. Eg visste ikkje kva eg gjorde. Eg skjøna ikkje kva som hende, men det var ho som tok meg i handa og ikkje omvendt…"</i> (s.6)</div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
Hver bokstav er levd liv, poetisk og musikalsk. Full av refleksjoner om språk og mening, G er språkløs og det har tatt Vaage 30 år og finne ordene i denne historia. Historia fortelles retrospektivt, ei reise tilbake til G som i bokas nåtid bor på institusjon. <i>"Det er ikkje så lenge sidan. Likevel kan eg ikkje hugsa det. Eg kan hugsa det, men eg vil ikkje. Eg treng ikkje hugsa det. Men eg treng hugsa det. Det er det eg treng." </i>(s. 32). </div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
Boka forteller om en ung mann som kjører buss og drømmer om å bli forfatter, så møter han T, et kjærlighetsmøte som resulterer i graviditet og en liten familie, om hvordan den unge mannen blir født som far, far til et vidunderlig og vakkert barn! Barnet vokser, men det gjør også tvilen og bekymringen, G utvikler seg ulikt andre barn. Kan det være noe galt? - Om å kjempe med seg selv og om å greie å akseptere. Om møtet med fagfolka, hjelpeapparatet, ansvarsgruppene og ekspertene, og om kjærligheten som forvitrer under trykket av sorgen og alle påkjenningene. Om å være totalt utmatta, men allikevel stå oppreist og mobilisere omsorg fordi det ikke finnes noe annet alternativ. <i>"Det er så mykje me kan gjera for henne. Bortsett frå at me ikkje veit kva me skal gjera. T og eg ler. Me veit ikkje kva me kan gjera for henne, men det er i alle fall mykje. Me når aldri heilt over til henne. Me når aldri fram til det punktet der det er nok. Slik kan me ikkje ha det, seier eg. Det veit eg at du veit som er psykolog, seier eg, men det er noko anna når det gjeld oss og G, Då gjeld ikkje psykologien. Då gjeld berre kjærleiken. Den og samvitet. Samvitet jagar oss som ein svolten ulv </i>(s. 130).</div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
Astrid</div>
</span>Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-45568279218781696722013-05-31T16:09:00.003+02:002013-05-31T16:09:58.091+02:00Richard Brautigan: «Å føre krig mot den gjengse maratonprosa»<div style="line-height: 150%;">
Noen ganger treffer ting en rett i sjela. Ikke ofte, derfor setter en sånn pris på det når det skjer. For meg treffer det først rett i magen, som en spent, kilende, nesten litt nervøs følelse, så stiger det opp og ut i armene, og så begynner jeg å tenke. Det som er magien, det fine, det rare eller vare, setter avtrykk i tankene og finner seg et rom.<o:p></o:p></div>
<div style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%;">
Å finne Richard Brautigan var sånn for meg. Jeg leste først <em>Hawklineuhyret</em>, en liten, rar og morsom bok med undertittelen <em>En gammelromantisk herregårdsroman i Western-miljø</em>, deretter datteren Ianthe Brautigans bok om faren: <em>You Can't Catch Death. </em>Brautigan er kjent som den siste beatpoeten. Han ble født i 1935, vokste opp i Washington og Oregon og flytta til San Fransisco på midten av 1950-tallet. Han ga ut flere diktsamlinger og en roman før gjennombruddet kom i 1967 med <i>Trout Fishing In America.</i> Med den ble han regnet som motkulturens fremste forfatter og oppnådde internasjonal anerkjennelse.<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>Brautigan er derimot lite omtalt i de litterære kretser, og er ikke tatt opp i kanon, men flere av bøkene hans solgte godt<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>(<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ørretfiske i Amerika </i>i over tre millioner eksemplarer), bøkene hans er oversatt til tjue språk, og han er blitt et internettfenomen; det vrimler av fansider om hans liv og forfatterskap. Utover 70-tallet dabbet interessen for ham av og han fikk ikke lenger bare gode kritikker for tekstene sine. Etter hvert fikk han store økonomiske problemer og slet med alkoholisme, depresjoner og angst. Han ble funnet i huset sitt i Bolina i California i 1984 etter å ha tatt sitt eget liv. Han hadde da gitt ut 11 prosabøker og 9 diktsamlinger, fire av romanene er oversatt til norsk.<o:p></o:p></div>
<div style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Å føre krig mot den gjengse maratonprosa</i> er den stilige tittelen på diktsamlinga som kom i 2004, valgt ut og gjendikta til norsk av Jan Erik Vold. Brautigan skriver korte, fyndige dikt, fulle av hverdag, kjærlighet, oppbrudd og så forelskelse igjen, de handler om fisking, drømmer og vanviddet i politikken. Han var inspirert av Hemingway, gresk litteratur og japanske haikudikt. Han skrev lakonisk, med originale metaforer, klart og nesten alltid knapt – noe han senere ble kritisert for – og har en veldig tydelig stil. Brautigansetningene er lette å kjenne igjen. Han skriver: <o:p></o:p></div>
<div style="line-height: 150%;">
«O liv! / O skjønnhet! / O hvilket skimmer som over alle ting hviler! - (For helvete, mann, / ta deg / en globoid / før / du tørner.)» Men også: «[…] Fuglene gjør musikk / slik klokkene tikker himler / i et land / der ungene elsker edderkopper / og lar dem få sove / i håret deres. […]». Han kommenterer, vakkert og vondt: «Du har fått / stjernebannerspiker / i kista / di, gutt. / Det er hva / de syntes du var verdt, / sønn.»<o:p></o:p></div>
<div style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%;">
En kritiker sa om Richard Brautigans liv, tekster og egenart, fritt oversatt til norsk: Kjærlighet, død og skjønnhet var hans tema – og fortvilelsen over å miste dem. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></div>
<br />
<br />
SisselMathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-25807771608999059252013-05-10T13:02:00.001+02:002013-05-10T13:49:54.043+02:00Mary Norton : LånerneJeg liker å gå rundt i biblioteket og kikke på bøker. Jeg finner altfor ofte mange jeg har lyst til å lese, noe som resulterer i ganske så store bunker på nattbordet mitt <span style="font-family: Wingdings; mso-ascii-font-family: 'Times New Roman'; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: 'Times New Roman'; mso-no-proof: yes; mso-symbol-font-family: Wingdings;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">J</span></span><o:p></o:p><br />
Fredag for et par uker siden ryddet jeg i barneavdelinga på Øyer folkebibliotek og fant flere bøker jeg kunne tenke meg å lese. Noen av dem var en serie med bøker om Lånerne av Mary Norton. Den første boka hadde ikke biblioteket, men jeg fikk lånt den inn fra et annet bibliotek. <o:p></o:p><br />
Lånerne er en barnebok, som passer for barn fra 8 år og oppover – den har en del skrift. Den kan også brukes til høytlesing og da passer den for enda yngre barn å<span style="font-family: Wingdings; mso-ascii-font-family: 'Times New Roman'; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: 'Times New Roman'; mso-no-proof: yes; mso-symbol-font-family: Wingdings;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">J</span></span> Boka har mange fine tegninger om hvordan det ser ut i huset og hvordan Lånerne bor. Jeg synes at Lånerne passer for folk i alle aldre<span style="font-family: Wingdings; mso-ascii-font-family: 'Times New Roman'; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: 'Times New Roman'; mso-no-proof: yes; mso-symbol-font-family: Wingdings;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Wingdings;">J</span></span><span style="mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span><br />
<br />
Synes du det er rart at du sjelden finner igjen sikkerhetsnåler, trådsneller, binderser? At små ting plutselig blir borte og du ikke kan finne dem igjen? Det er fordi det har vært en Låner og lånt dem, og det er disse små folkene denne serien handler om. <o:p></o:p><br />
Det begynner med at Kate besøker fru May som bor på et rom i huset deres. De sitter med håndarbeid, men Kate er lei seg for hun har mista heklenåla si. Hun har leita overalt etter den, men finner den ikke igjen. Og det er da fru May begynner på fortellingen om Lånerne. Hun har ikke sett dem selv, men broren hennes så dem en gang han måtte være hos grandtanta si når han var syk. <o:p></o:p><br />
Familien Klokke er en av de siste Låner-familiene som er igjen. Lånerne er bittesmå folk som lever i husene til vanlige mennesker. De lever av å låne ting de trenger av mennesker. Mat, stoffer til klær, bokser til senger osv. Menneskene får ikke tingene tilbake, men Lånerne stjeler ikke – de låner, derav navnet lånerne. <o:p></o:p><br />
Familien Klokke bor under gulvet i huset til grandtanta til fru May, og består av pappa Pod, mamma Hjemmily og datteren Arietta. Før var det mange forskjellige familier som bodde i det huset, men nå er det bare dem igjen. Det er bare pappa Pod som er ute og låner. Det er vanskelig og litt skummelt, for det er viktig og ikke bli sett av menneskene. <o:p></o:p><br />
Arietta får etter hvert lov til å være med pappa Pod å låne. Arietta syns det er kjempespennende. Mens Pod låner får Arietta lov til å gå en tur ut i hagen. Hun løper hit og dit, og lister seg fram i det høye gresset, men plutselig ser hun opp i et stort øye! Og hun har klart det som hun måtte passe seg for, hun har blitt sett av et menneske. Men dette mennesket er ikke farlig, dette er den lille gutten som må være hos grandtanta si fordi han er syk, og han vil ikke Lånerne vondt. <o:p></o:p><br />
Gutten synes Lånerne er et spennende folk og begynner å samle ting til dem som de kan ha i det lille huset sitt under gulvet, og de blir riktig så velstående. Gutten fjerner en planke i spiskammerset og leverer tingene han får tak i der. Dette gjør han på natta så ikke han skal bli sett. Det er viktig å ikke låne for mye av gangen av menneskene så de merker at ting blir borte, men det tenker ikke gutten på. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Etter hvert begynner kokka til grandtanta å lure. Hun synes stadig vekk at ting forsvinner. Hun blir mistenksom og en kveld bestemmer hun seg for å ligge våken og høre etter om hun hører noe mistenkelig. Hun hører det knirke i trappa og lister seg ned og tar gutten på fersken når han har hodet nedi huset til familien Klokke. Hun blir vettskremt av de små folkene, hyler og skriker. Gutten prøver å forklare at de ikke er farlige, men kokka vil ikke ha slike parasitter i huset sitt og neste morgen skal hun få tak i en rottefanger for å få dem vekk. <o:p></o:p><br />
Familien Klokke får panikk og gutten blir stengt inne på rommet sitt så han ikke kan hjelpe dem. <o:p></o:p><br />
Klarer kokka å røyke ut en av de siste Låner-familien, eller klarer gutten å redde dem? Dette er den første boka i en serie på 3 bøker. Vi har noen av dem på biblioteket, men det er ikke noe problem å låne inn de vi ikke har fra andre bibliotek. <o:p></o:p><br />
<br />
Lånerne er ei morsom og spennende bok. Og det er herlig å leve seg inn i en verden som ikke har så mye fælt i seg som vi ellers hører om i hverdagen. <br />
<br />
Elisabeth <o:p></o:p><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-25765611005490135632013-04-05T14:59:00.001+02:002013-04-05T14:59:52.407+02:00Flink pike av Gillian Flynn, Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen og Et offer til Molok av Åsa Larsson<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Denne fredagens blogg anbefaler ny krim, tre kriminalromaner jeg nylig har hatt glede av å lese: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Flink pike</i> av Gillian Flynn, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Marco-effekten</i> av Jussi Adler-Olsen og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Et offer til Molok</i> av Åsa Larsson. Tre svært ulike bøker, gode på hvert sitt vis.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Flink pike</i> fortelles av to stemmer, hendelser i romanens nåtid fortelles av Nick Dunne, hans kone Amy forsvinner på deres fem-års bryllupsdag, og Nick mistenkes for å ha myrdet henne.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Amys stemme kommer inn parallelt, gjennom dagboknotater.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Historiene møtes etter hvert, men ikke før mot slutten får vi hele bildet, skremmende, men troverdig.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Troverdig i den forstand at det henger sammen, sporene er lagt ut og vi har løst rebusen skritt for skritt, blitt overrasket, men fått alle ledertrådene underveis. Kvaliteten ligger i fortellerteknikken, spenning som bygges opp og utløses i en følelse av ”ja, slik må det være!”<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>- Om det holder psykologisk?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Litt svart/hvitt og overfladisk kanskje, så troverdigheten henspeiler på godt plot, ikke på psykologi.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Men spennende er det så det holder i denne godt fortalte thrilleren!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Marco-effekten</i> er krim i en annen genre, og her ligger spenningen og kvaliteten et helt annet sted.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Mye action, nesten litt for mye kanskje, og det kryper inn under huden mens en leser, avmakten hovedpersonen i boka, gutten Marco opplever.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Marco lever i et miljø preget av organisert kriminalitet i København, han er tigger og småkriminell som roter seg bort i store saker med tråder inn i departementskretser og kriminalitet på internasjonalt nivå. Det er mange tråder, men de er ikke vanskelig å følge, selv om det selvfølgelig først er mot slutten vi får hele løsningen.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Men du som vi heier på Marco, vi vil så inderlig at han skal greie seg og det er nesten utmattende med alle forfølgelsesscenene i Københavns underverden!<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I dette ligger bokas fremste kvalitet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Den reiser et spørsmål, er dette mulig? Er folk på gata i en storby så distanserte til vold og fortvilelse, er det mulig at vi bryr oss så lite og at vi er så redde?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Og hvor ulike er ikke livsvilkårene for oss mennesker på denne jord!<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Fortellingen om Marco preges av en realisme som gir kunnskap som reiser spørsmål.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Dette er den femte romanen om våre litt «skakke» helter i Avdeling Q i Københavnpolitiet, Carl Mørk, Rose og el-Assad, personskildringene har aldri vært bedre enn i denne boka noe som gir øyeblikk med hvile fra dyster realisme og action.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Handlingen i Åsa Larssons <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Et offer til Molok</i> foregår i det mørke innland nord i Sverige, ikke så langt unna Kiruna.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Et barn overværer sannsynligvis at moren knivdrepes.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hvordan få ham ut av traumer og taushet?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Og etter hvert viser det seg at noen truer ham på livet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Handlingen i boka foregår på ulike tidsplan, det fortelles en kjærlighetshistorie fra begynnelsen av forrige århundre som etter hvert viser seg å ha sammenheng med hendelsene i boka nåtid.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I 1914 kommer den unge, modige og idealistiske lærerinnen Elina til Kiruna, hun møter disponent Lundholm tilfeldig på toget, også idealist, med kunstnervenner og drømmer om en bedre verden.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han blir betatt av den unge, vakre kvinnen som leser Freud og Ellen Key og de to innleder et forhold som de tror kan overvinne klasseforskjellene. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Den som leser får vite hvordan det går. Etterhvert føres nåtid og fortid sammen i en forrykende spennende avslutning av boka.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Denne boka er god på nesten alle vis, den holder historisk og gir gode skildringer av nåtid, den er spennende og godt fortalt og har godt språk.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Åsa Larssons femte bok og den beste etter min mening! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Astrid<o:p></o:p></span></div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-1687596659882234732013-03-15T11:30:00.001+01:002013-03-15T11:30:39.237+01:00Catharina Ingelman-Sundberg : Svindel og multelikør (2013)<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Er du en av dem som liker bøkene til Karen Brunck Holmqvist? Eller begynner å trekke på smilebåndet av mennesker med en god dose fantasi, kreativitet og spenstige innfall? Da garanterer jeg at du vil like Svindel og multelikør av <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Catharina Ingelman-Sundberg.</b><o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Diamanten er et aldershjem som ligger i Sverige. Der bor det mange pensjonister, men tilværelsen der er de lite fornøyd med. Dørene blir låst på kvelden og de blir sendt tidlig i seng. Maten smaker plastikk og medisineringen er høy. Det kommer stadig nye tiltak fra ledelsen for å spare mer penger, og en dag er det nok for noen av beboerne på Diamanten. Det hjelper heller ikke at pensjonistene avslører at de ansatte mesker seg med fersk mat på personalrommet og har adgang til et eget treningsrom.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Märtha, Lynet, Riva, Stina og Anna-Greta er alle beboere på Diamanten. Disse fem pensjonistene pleier å møtes på Märtha sitt rom. Der diskuterer de dagligdagse problemer og Märtha spanderer ofte litt multelikør som de drikker i smug for de ansatte. Alle tiltakene om å spare penger faller ikke i god jord hos denne gjengen, noe som de ofte prater om på disse møtene. En dag ser de på en dokumentar om svenske fengsler og synes at forholdene der ser mye bedre ut enn på Diamanten aldershjem. Og herfra begynner fantasien til Märtha å løpe.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Märtha er hovedpersonen i denne boka og hun begynner å legge planer om hvordan de kan få det bedre. Hun finner en genial løsning, nemlig å gjøre en forbrytelse så de havner i ett av disse fengslene. Hun funderer og tenker mye på hva denne forbrytelsen kan være, hun må også være forsiktig i avsløringen av planene til de andre pensjonistene. Både når det gjelder det å bli arrestert og det å gjøre noe ulovlig, så de ikke blir skremt og nekter å være med.. De andre i gjengen er litt skeptiske til planene til Märtha i begynnelsen, men etter hvert klarer hun å overtale dem. De bestemmer seg for å kalle seg Pensjonistligaen og nå er det den framtidige forbrytelsen som blir planlagt på møtene inne på Märthas rom. Og med Märthas berømte multelikør blir planene spenstigere og spenstigere for hvert møte.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Pensjonistligaen planlegger, prøver ut metoder, finner opp hjelpemidler og snart er de klare til dyst.. De sniker seg ut av Diamanten og bosetter seg i en suite på Grand hotel, klare til å starte med forbrytelsene som skal bringe dem inn i Sveriges fengsler – hvordan kan dette gå....<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Er du ute etter en morsom bok med litt spenning så anbefaler jeg denne på det sterkeste.<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Mørklegging på Grand hotel sitt Spa for å stjele verdisakene til gjestene, Sveriges største kunsttyveri, spenstige oppfinnelser, sporforvirring, løsepenger, fengsel, mafia, pengetransportran, ville ideer, en god dose flaks, romantikk og forelskelser er bare noe av det den kan by på :)<o:p></o:p></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<br /></div>
<div class="Standard" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Elisabeth<o:p></o:p></div>
Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-33513367616629305482013-02-01T15:00:00.001+01:002013-02-01T15:00:37.687+01:00Bokminner<span lang="NO-BOK">
<div align="left" dir="ltr">
Noen bøker betyr mer for meg enn andre. </div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
Noen har satt seg ekstra fast i minnet fra barndommen. Slik som Jenny og kulene – hver gang jeg ser fargene blå, gul og rød sammen minnes jeg den boka. For Jenny hadde nemlig 3 kuler i disse fargene. Så før, når Freia julekuler var i fargene rød, gul, blå og gull var det ekstra stas og spise dem i jula. </div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
En annen bok jeg husker godt fra barndommen er Storm-Stina. Den handler om Stina som er på besøk hos bestefaren sin som bor på en øy. En kveld blir det storm og dagen etter finner hun mange ting i fjæra som hun samler i en boks. Jeg husker jeg satt i senga med de to dokkene mine og leste høyt for dem. Jeg tror jeg kjente meg igjen i Stina, for jeg liker også å finne små, små ting som jeg kan samle på. </div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
</div>
<div align="left" dir="ltr">
Det kan også være andre ting som blir viktige for meg fra bøker. Jeg tror at noen ganger leser man ting som kan være viktige for en der og da, som kan hjelpe til med noe man syns er vanskelig. Noe som kan gi et lite puff og et steg i riktig retning. Kanskje det er noe/noen som gir et lite hint om noe som kan være til hjelp, hvem vet. Og den personen som trenger det, kommer over noe i en bok eller en tekst, eller får lyst til å lese en spesiell bok. Og der leser man noe som gir en aha-opplevelse. Ett «åja, kanskje dette gjelder meg og?!».</div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
Jeg har akkurat lest en slik bok, eller hørt på er vel mer riktig. En bok med små sannheter som var viktige for meg nå. Og den boka er Alkymisten av Paulo Coelho. Jeg har hatt lyst til å lese noe av han, men har ikke fått gjort det før nå. Men fredag for et par uker siden skulle jeg låne meg en ny lydbok og der sto den – Alkymisten. Jeg tror at det var meninga at jeg skulle høre den nå. </div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
Jeg synes Alkymisten var en fin historie. Det handler om en gjetergutt i Spania som drømmer den samme drømmen 2 ganger, og siden han gjør det tror han det er et tegn på noe. Drømmen handler om at han skal finne en skatt ved pyramidene i Egypt. Han oppsøker en drømmetyder som sier han skal lete etter denne skatten, og etter litt tenking bestemmer han seg for å gjøre det. På veien møter han mange prøvelser, både ytre og indre, men han overkommer dem alle sammen ved hjelp av veiledning og gode valg. </div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
</div>
<div align="left" dir="ltr">
Etter denne boka fikk jeg lyst til å lese mer av Coelho, så nå har jeg lånt meg Pilgrimsreisen på lydbok. Den første boken han skrev (står det utenpå coveret). Det er en biografisk roman om hans pilgrimsreise til Santiago. </div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
<br /></div>
<div align="left" dir="ltr">
Elisabeth</div>
</span>Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3124507595701822670.post-31474411757979170362013-01-18T15:06:00.003+01:002013-01-21T12:26:15.462+01:00Hamsuns "Mysterier" (1892)<span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;">"<em>Ifjor midt på sommeren ble en liten norsk kystby skueplassen for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant igjen like plutselig som han hadde kommet</em>."</span><br />
<br />
<br />
<span style="font-family: Courier New;">Slik starter Knut Hamsuns roman <em>Mysterier</em>, "den vanskelige andreboka" som han ga ut to år etter gjennombruddet med <em>Sult. </em>De første setningene er som et superkort resymè av boka - det er alt det rare Nagel sier, tenker og gjør den handler om. Nagel ankommer den lille kystbyen i gul dress, flere kofferter og ei fiolinkasse (fylt av skittentøy, slett ingen fiolin - han har den med for at han skal se flott og mystisk ut). Han vil oberveres når han kommer, og blir det, byens beboere er straks interessert; spekulasjonene går om hvem han er og hvilket ærend han har.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Courier New;">Nagel slår seg til på et vertshus, lommeboka er full av sedler og han har tilsynelatende ingen forpliktelser eller ansvar for andre enn seg sjøl. Dagene fyller han med lange turer i skogen eller i byen der han betrakter og undrer seg over menneskene rundt seg. Han kan gjøre krumspring eller komme med merkelige uttalelser for å få oppmerksomhet eller for å se hvordan folk reagerer. Han kommer lett i snakk med byens innbyggere, som prøver å fritte ham ut om hans forehavender; men han holder seg mystisk - sjøl om han i stor grad styres av innskytelser, drømmer og følelsesstemninger, som han gjerne </span><span style="font-family: Courier New;">beskriver inngående for tilhørerne. Han blir kjent med stedets doktor, med sorenskriveren, adjunkten, studenten, og ikke minst frøken Kielland. Skjønnheten Dagny Kiellands forlovelse annonseres den dagen Nagel ankommer byen, fotvilelsen over dette utløser en ung manns selvmord (eller var det det?), og også Nagel faller pladask for den unge damen, noe som nesten river ham i stykker. Den fattige og unnselige Herr Grøgaard, på folkemunne kalt Minutten, er likevel den som fengsler Nagel mest. Han er "bytullingen", klovnen, snill som dagen er lang og bøyd under latter og kommentarer fra byens bedre borgere. Nagel forsvarer Minutten og gjør seg kjent med ham, utfordrer og belønner ham, alt mens han undrer seg over hans totale ærlighet og renhet - han er så "pur" at Nagel til slutt mistenker ham for å skjule noe. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Courier New;">Nagel lar seg rive med av følelser, plutselige tanker og syner, han drømmer voldsomt og holder lange enetaler for seg sjøl, han framstår som en plaget sjel, men er også fylt av livslyst. Nagel føler seg fremmedgjort i sin tid - og beskriver seg selv som "tilværelsens utlending". Romanen har blitt tolka som alt fra en krimgåte til et identitetsdrama og et psykologisk studie, og ble sett på som moderne og annerledes da den kom ut i 1892. Jeg synes boka er god, den er interessant, merkelig, tidvis litt tung, men også veldig morsom. Nagel - "tilværelsens utlending", gjorde stort inntrykk.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Courier New;">Anbefales!</span><br />
<br />
<br />
<span style="font-family: Courier New;">Sissel</span>Mathea Bhttp://www.blogger.com/profile/07077708088758822062noreply@blogger.com0