fredag 18. juli 2014

Yvette Manessis Corporon: Når sypressene hvisker (2014)

Jeg jobber i en bokhandel, og der er vi så heldige at vi stadig vekk mottar leseksemplarer av bøker som skal komme. Når sypressene hvisker er en slik bok. Jeg vet ikke når den kommer ut, men bak på vaskeseddelen står det «årets sommerbok» så jeg regner med at den er rett rundt hjørnet. Og det er virkelig en sommerbok!

Vi befinner oss på Erikousa, en liten gresk øy og det er sommer.

Det starter med et tilbakeblikk til da Daphne var et barn og er på besøk hos bestemoren sin, Yia-yia (som betyr bestemor på gresk). Daphne pleier å tilbringe somrene sine hos bestemoren på Erikousa. Hennes foreldre flyttet til USA før hun ble født og de driver et gresk gatekjøkken der. Daphne elsker sin bestemor og hun elsker å være med henne. Ingenting er som å være i Hellas på sommeren. Der kan hun være seg selv, ingen ser rart på henne eller maser på henne. Daphne tilbringer dagene med å svømme i havet, utforske øya og være med bestemoren på hennes gjøremål – og å høre på hennes historier om greske legender og om øyas magi. En av disse historiene handler om legenden om sypresshviskenen. Yia yia har fortalt den mange ganger til Daphne, et hemmelig språk som sypressene hvisket på hverandre til – og hvis man bare klarte å lytte til den vil man få høre sannheten og få svar på livets mysterier. Daphne prøver og prøver, men hun hører den aldri.

Nå er Daphne igjen tilbake på Erikousa. Hun er voksen og har en datter. Hun har ikke fått besøkt bestemoren sin på mange år, men endelig er hun tilbake. Daphne har opplevd mye vondt de siste årene. Først mistet hun mannen sin i en bilulykke og like etterpå ble foreldrene drept under et ran i deres greske gatekjøkken. Daphne har jobbet målrettet for å starte sin egen gourmetrestaurant i New York med lange dager og mye jobb. Hun har hatt dårlig samvittighet for å ikke har vært nok med datteren sin- men har følt hun måtte jobbe så mye for å skaffe seg og datteren godt liv.

Flere år har gått siden hun mistet mannen sin, og hun har funnet kjærligheten på nytt. I en fantastisk mann fra USA som ventet på henne til hun var klar for å gå videre og som har trodd på henne og restauranten hennes. Derfor er hun tilbake på Erikousa. Hun vil gifte seg der, i hennes barndoms paradis. Daphne og datteren, Evie, har reist nedover noen uker før hennes blivende mann, Stephen, kommer og de skal gifte seg.

Daphne synes det er herlig å være tilbake på øya. Men allerede første dagen skjer det noe som ikke passer inn i hennes perfekte syn på øya. På vei opp til Yia yias hytte møter de på en mann som Daphne aldri har sett før, men som det virker som om Yia yia kjenner og liker godt. Hvem er denne mannen og hvorfor har hun aldri hørt om han? Yianni heter han, og han ser nesten ikke på henne engang, og når han først gjør det ser han nesten på henne med forakt i blikket. Daphne får ikke et godt inntrykk av Yianni. Men hvorfor kjenner han hennes Yia yia så godt, og kommer han til å ødelegge øya for henne?

Noen dager etter at Stephen har ankommet øya sier Yia yia at hun ikke bør gifte seg med Stephen og at han ikke er riktig for henne. Hun har sett det når hun spådde i kaffegruten. Daphne begynner å tvile på bestemoren. Hun har alltid stolt og hørt på henne, men nå lurer hun på om hun ikke begynner å tulle på sin eldre dager. Yia yia sier hun må lytte til øya og etter hva som er riktig for henne, men Daphne begynner å tvile på Yia yias evner.



Nå må jeg passe meg for ikke å fortelle for mye. Som dere har forstått synes jeg Når sypressene hvisker var ei veldig fin bok. Hellas og øya er så godt beskrevet at det er nesten så man ser øya for seg og kjenner luktene av den gode maten Yia yia lager. Den var lett og lese og historien drar deg gjennom sidene. Lurer du på hvordan denne ender? Hva skjer med Daphne og Stephen? Er Yia yia blitt tullete? Hvorfor er Yianni på øya? Hvorfor har Yia yia holdt en historie skjult for Daphne?



Elisabeth

mandag 14. juli 2014

FEDRELAND av Robert Harris (1992)

I den engelske journalisten Robert Harris’ debutbok blir vi presentert for en både fascinerende og skremmende verden: Det tredje Riket er en realitet. Der Hitler i virkeligheten ble knust av vinterkrigen i Sovjet, er det i denne boka Sovjet som ble knust og som nå er innlemmet i Det tredje Riket. England overga seg og kongen slo følge med Churchill over havet til Canada. Tyskland leder en slags Europeisk union, og det snakkes tysk som andrespråk fra Polen til Norge. Samtidig hersker det en kald krig hvor USA, ledet av Joseph Kennedy (faren til John F. Kennedy), støtter en geriljakrig i Sovjet og motstandsgrupper som angriper de tyske nybyggerne i de erobrede territoriene.

Nå er det tjue år siden krigen, og vi er i midten av 1960-årene når vi blir presentert for protagonisten vår Xavier «Zavi» March uka før Hitlers 75. bursdag. Han er i begynnelsen av førtiårene, skilt fra ekskona Karla som han har en (tiårig) sønn («Pili») med og jobber som etterforsker i kriminalpolitiet. Streng tatt så er han medlem i SS, men han er det sønnen og samfunnet kaller en asosial nazist; hans spydige kommentarer om høytstående partiledere når han har vært mindre edru, hans spørsmål om hva som skjedde med den jødiske familien som eide leiligheten han nå bor i, og hans motvilje mot å være med i de forskjellige nazistiske foreningene, har gjort at han ikke har blitt forfremmet på mange år.

En morgen får han en telefon om et lik som er funnet i elven Havel, like utenfor Berlin. Han tror først at det er en av de vanlige flyterne og at dødsfallet sannsynligvis skyldes selvmord. Det tar ikke lang tid å avdekke identiteten til offeret; en viss Josef Buhler. Han var en høytstående nazist og partimedlem. Snart finner March en annen død og høytstående nazist, denne gang skutt i det som skulle se ut som mord og selvmord. Nærmere undersøkelse av begge omstendighetene viser at det ikke kan ha vært selvmord.

Alle saker som angår rikets sikkerhet og høytstående partimedlemmer er underlagt Gestapo. Dermed går det ikke lang tid før March får ordre om å stoppe sin etterforskning av drapene. Han gjør selvfølgelig ikke det. I stedet allierer han seg med en ung amerikansk journalist, Charlotte «Charlie» Maguire, og sammen setter de i gang en felles etterforskning som snart avdekker en konspirasjon som vil skape omveltning for både Det tredje Riket og March selv.

Robert Harris har ikke bare klart å omskrive historien i debutboka; han har klart å gjøre det på en måte som ikke lesser leseren med side opp og side ned med detaljer og skisser. I stedet blir du presentert for små informasjonskorn her og der, og på samme måte som March og «Charlie» må du sy sammen de forskjellige trådene for å danne deg et bilde av virkeligheten i Det tredje Riket.

Fedreland pløyer ikke ny grunn når det gjelder sin behandling av totalitærismens evne til å forføre og samtidig kue massene. Men for de som har lest sine klassikere som Kamerat Napoleon, er det en fornøyelse å komme over en intelligent og godt skrevet bok som forsøker å følge i fotsporene til Orwell. Det er ikke dermed sagt at Harris klarer det.

Der Orwells bøker om totalitarismen lar deg føle frykten og den konstante angsten individet føler overfor både stat og andre medmennesker, er Det tredje Riket i Fedreland en verden preget av likegyldighet. Folk ser monsteret bak gardinene, men trekker på skuldrene og fortsetter.

Boka er forholdsvis gammel. Den kom ut i 1992. Men dersom du har lyst til å ta en spennende tur til Nazi Tyskland i fiksjonsverdenen, så er det vanskelig å finne en bedre guide enn Robert Harris og Fedreland.

Enda sjeldnere finner man en bok som til og med i epilogen kan gi leseren en aha-opplevelse. Det klarer Fedreland.
 
14.juli 2014
Mohamed