I denne boka foregår handlinga i en trevilla ved fjorden i Norge. Vi møter Sigurd Bagge som bor der, og Allis Hagtorn som kommer dit som hushjelp og gartner for Bagge. Hun får et eget rom i huset.
Allis har nylig opplevd seg selv i sentrum av en skandale som NRK-kjendis og vil trekke seg bort fra offentligheten og et brutt samboerforhold.
Allis har fortellersynsvinkelen, hun tar jobben som hushjelp og gartner for å bygge seg opp igjen ved å leve enkelt; lage mat, arbeide med jorda og tenke. Vi følger hennes opplevelse av i leve slik, samtidig som hun formidler mange tanker og spørsmål angående Bagge, og stadig flere spørsmål også angående hans kone. Kommer hun tilbake? Hva gjør han på arbeidsrommet i lange tider? Hva vil han med Allis?
Jeg får helt fra starten av en følelse av at han har et grep om henne, et grep som rommer mange slags følelser. Han beskrives som en ordknapp og distansert person, og med plutselige skiftninger som til tider oppleves skremmende, samtidig som hun tiltrekkes av ham. Han er vant med å leve med natur og hav tett innpå. Etterhvert oppheves avstanden mellom dem, og hemmeligheter både hos Bagge og Allis kommer til syne. Spenningen holder seg gjennom hele boka ved at ørsmå bruddstykker av noe som har skjedd avdekkes litt etter litt. Den omhandler kjærlighet og svik, den er tett, intens og sår, og begge har behov for å sone. Den ene bærer på skam, den andre skyld. I ordboka er forklaringa på tribunal en domstol. Fuglemotivet går igjen i hele boka.
Forfatteren evner å skrive så en blir med Allis inn i hagens forskjellige lukter, se det vokse der, smake seg fram til spennende retter på kjøkkenet, lytte etter Bagges fottrinn, føle sårbarheten i det å leve sammen. Forfatteren debuterte i 2007 med Veke 53. Hun mottok P2-lytternes romanpris for Fugletribunalet i 2014.
Jeg opplever at dette er ei bok med nerve som ble lest med spent forventning til siste side. Den har en overraskende avslutning.
Turid
03042014
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar