”Så høyt var du elsket”, tittelen lover noe vakkert og er nesten høystemt bibelsk og jeg får assosiasjoner til Johannes evangeliets «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne….»(Kap 3:16). Og boka handler rett nok om forholdet mellom far og hans eneste sønn.
Bokas omslag et også vakkert, et eldet mannsansikt, rynket vakkert og vennlig, og greiner av et blomstrende kirsebærtre, alt lyst og nesten overjordisk, døden er nærværende og tittelen henspeiler også på døden, høyt var du elsket, ikke høyt er du elsket. Kirsebærtreet får meg til å tenke på sluttscenen i fjernsynsserien av Jonas Gardell som handler om kjærlighet og død, med to elskende hånd og hånd i en sky av blomstrende kirsebærtrær. Eller ”Le temps des cerises”, som betyr kirsebærtiden, en sang som egentlig ble skrevet på midten av 1800-tallet, tilegnet en ung kvinne som døde på barrikadene i Paris i kampen for en bedre verden. Kirsebærtiden kunne også vært en metafor i denne boka.
”Så høyt var du elsket” er hverken revolusjonær eller religiøs. Den handler om en gammel far som rammes av slag og som forkrøples fysisk og psykisk, han endrer karakter og personlighet, blir uberegnelig, litt utagerende og absolutt ikke snill. Alt dette fortelles fra sønnens synsvinkel, en sønn som fortvilet følger faren i hans veg gjennom helsebyråkrati mot død og den endelige slutten. Far nekter å dø, han overlever stadig nye slag. Boka baserer seg på hendelser i Nikolaj Frobenius eget liv.
Boka inneholder en av de vakreste kjærlighetsscenene i norsk litteratur, men det må du lese selv. Avslutningsvis et sitat fra boka: «Selv for den mest forherdede, hatefulle kjøter er det ikke mulig helt å stenge døren til nådens lys. Et streif av kjærlighet, ren eller skitten, det er likegyldig. Alle som har kjent det, ønsker seg det igjen. Verden er rasjonell og mekanisk, styrt av penger, makt og begjær, sjelden av kjærlighet. Vi mister troen på varmen, ofte og naturligvis. Men kan du stenge døren når du får øye på det ubegripelig-milde lyset fra kjærlighetens utelampe?».
10.januar 2014 Astrid
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar