fredag 8. juni 2012

Sjón: Dine øyne så meg (2001)

I den lille byen Kükenstadt i Nord-Tyskland, der en skulptur av en hanekylling og en altertavle på størrelse med en manns håndflate er de største attraksjonene, bor Marie-Sophie. Hun jobber som tjenestejente på Vrieslander, et gjestgiveri som med sitt indre liv og fargerike beboere utgjør et eget lite samfunn i byen. Utenfor raser andre verdenskrig, og en dag blir en utmagret og taus flyktning brakt til vertshuset. Marie-Sophie blir satt til å overvåke ham på et hemmelig rom, der hun stadig omarrangerer bagasjen hans, som består av en koffert og en underlig hatteeske. Samtidig undres hun over hvem mannen egentlig er, hvorfor er han så viktig, og stemmer ryktene om at han kan forandre verdenshistoriens gang? Hun filosoferer og tenker høyt, forteller små historier like mye til seg selv som til flyktningen, for som hun sier, ”Det er da enda bra at noen fikser litt på verden, så begredelig som den ser ut i dag, overskyet og i ferd med å briste ut i gråt”. Flere fortellinger flettes i hverandre underveis, og vi hopper fram og tilbake mellom hendelsene på vertshuset og fortellinger om mirakler og myter. Vi får blant annet høre om kampen mellom djevelen og den forfengelige erkeengelen Gabriel, og om engelen Freude som samler menneskenes drømmer i ei bok.

Islendingen Sjón er multikunstner; han har gitt ut flere diktsamlinger og romaner, skrevet barnebøker, skuespill, tekster for artisten Björk og deltatt i ulike kunstprosjekter. Han kaller selv ”Dine øyne så meg” for en sentimental kjærlighetsroman. Han tar oss med inn i opplevelsen to mennesker har av hverandre og av verden rundt, og hvordan tilsynelatende små og ubetydelige hendelser kan berøre oss dypt.  Boka er alvorlig og trist, men også fylt med små, rare innfall ("lesing er jo en slags drømmesøvn", står det et sted i boka) og mye humor. Etter min mening en veldig god leseopplevelse.

Sissel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar